¹Min sjel, lov Herren! Herre min Gud, du er såre stor, høihet og herlighet har du iklædd dig.

¹Ka hinna aw, TOUPA tuh phatin, TOUPA ka Pathian aw, nang na thupi mahmaha; pahtawinain leh thupinain na kithuam hi.

²Han hyller sig i lys som i et klædebon, han spenner himmelen ut som et telt,

²Nang vak tuh puan bangin na silha; vante puanintung bangin na kai palha;

³han som tømrer i vannene sine høie saler, han som gjør skyene til sin vogn, som farer frem på vindens vinger.

³Aman a dantan sunggil kalvaite tuite khawngah a khunga; meipi tuh kangtalaiin a bawla; huih kha tungah a vak hi:

⁴Han gjør vinder til sine engler, luende ild til sine tjenere.

⁴A angelten tuh huihina suaksaka; a nasemte tuh meikuang juajuain a suaksak hi.

⁵Han grunnfestet jorden på dens støtter, den skal ikke rokkes i all evighet.

⁵Leitung kingaknate tuh na phuma, khantawna lin louhna dingin.

⁶Du hadde dekket den med dype vann som med et klædebon; vannene stod over fjellene.

⁶Nang leilung tuh thukpi puan bangin na silhsaka; tuite tang tungah tekhawng a om pheuphou hi.

⁷For din trusel flydde de, for din tordens røst for de hastig bort.

⁷Na taihilhna jiakin a taimanga; na van-ging husa jiakina paimang pahta a;

⁸De steg op til fjellene, fór ned i dalene, til det sted du hadde grunnfestet for dem.

⁸Tang khawngah a pai tou a, guam ah tekhawng a pai suka, amah dia mun na bawlsakna lamah.

⁹En grense satte du, som de ikke skal overskride; de skal ikke vende tilbake for å dekke jorden.

⁹A kan louh dingin gi na khunga, lei tup mang dinga a kiknawn tak louhna dingin.

¹⁰Han lar kilder springe frem i dalene; mellem fjellene går de.

¹⁰Aman guam ahte khawng luinakte a sawl khiaa; tangkal khawngah a luang hi.

¹¹De gir alle markens dyr å drikke; villeslene slukker sin tørst.

¹¹Huaiten tuh gamsa khempeuh kiangah dawnding a pia ua; Gam sabengtungten a dangtak uh a hihdai uhi.

¹²Over dem bor himmelens fugler; mellem grenene lar de høre sin røst.

¹²A dung uah tungleng vasaten omna a nei ua, singbawk lak khawngah a ham uhi.

¹³Han vanner fjellene fra sine høie saler; av dine gjerningers frukt mettes jorden.

¹³Aman a dantan tungnung akipanin tangte tuiin a vaka: lei tuh na thilhih gahtein a vaka: lei tuh na thilhih gahtein a tai uhi.

¹⁴Han lar gress gro for feet og urter til menneskets tjeneste, til å få brød frem av jorden.

¹⁴Loupa gante adingin a pousaka, haichi tuh mihing zatdin a pousak hi: lei akipan nekding pawtsak theihna dingin:

¹⁵Og vin gleder menneskets hjerte, så den gjør åsynet mer skinnende enn olje, og brød styrker menneskets hjerte.

¹⁵Mihing lungtang kipahsakna uain toh, a mai kilawmsakna ding thau toh, mihing lungtang hihhatna tanghou toh.

¹⁶Herrens trær mettes, Libanons sedrer som han har plantet,

¹⁶TOUPA singte tuh a taisak hi; Lebanon tanga sidar sing a suante mah.

¹⁷der hvor fuglene bygger rede, storken som har sin bolig i cypressene.

¹⁷Huaiah vasaten bu a sep ua: vaiva bel meilah singte a in ahi.

¹⁸De høie fjell er for stengjetene, klippene er tilflukt for fjellgrevlingene.

¹⁸Tang sangte sathak ading ahi a; suangpite zusapi adingin kihumbitna ahi.

¹⁹Han gjorde månen til å fastsette tidene; solen kjenner sin nedgangstid.

¹⁹Aman kha hunbi theihna dingin a sepa: niin tum hun theigige hi.

²⁰Du gjør mørke, og det blir natt; i den rører sig alle dyrene i skogen.

²⁰Nang mial na bawla, jan a honghi jel hi, huai hunin gamnuaia sa khempeuhte a ta khia uhi.

²¹De unge løver brøler efter rov, for å kreve sin føde av Gud.

²¹Humpinelkai hatlaiten a sa mat ding uh, humham khumin, Pathian kiang akipan a nekding uh a zong uhi.

²²Solen går op, de trekker sig tilbake og legger sig i sine boliger.

²²Ni suaka, a pai mang uh, a omna khuk chiat uah a lum jel uhi.

²³Mennesket går ut til sin gjerning og til sitt arbeid inntil aftenen.

²³Mihing tuh na semin apawta, nitaklam tanin a semgim hi.

²⁴Hvor mange dine gjerninger er, Herre! Du gjorde dem alle viselig; jorden er full av det du har skapt.

²⁴TOUPA aw, na thilhihte tam hina tele! Pilnain na bawl vek ahi; leilung na hauhsaknain a dim hi.

²⁵Der er havet, stort og vidtstrakt; der er en vrimmel uten tall, der er dyr, både små og store.

²⁵Pamah tuipi a oma, thupi, lianpi tak, huaiah thil bokvaka pai sim zohlouh a oma, sa neu leh sa liante.

²⁶Der går skibene, Leviatan*, som du skapte til å leke sig der. / {* SLM 74, 14.}

²⁶Huailaiah meilong liante a pai uh; huailaiah ole a om, a sunga mawl dinga na bawl ngei.

²⁷Alle venter de på dig, at du skal gi dem deres føde i sin tid.

²⁷Huai tengtengin a honngak chiat ua, a huntaka a ann uh na piak jelna dingin.

²⁸Du gir dem, de sanker; du oplater din hånd, de mettes med godt.

²⁸A kiang ua na piak peuhmah a tawm ua; na khut ua jaka, hoihnain a tai jel uhi.

²⁹Du skjuler ditt åsyn, de forferdes; du drar deres livsånde tilbake, de dør og vender tilbake til sitt støv.

²⁹Na mai na sela, a lungjing ua, a hatna uh na laksaka, a si ua, amau leivui ah a kik nawn uhi.

³⁰Du sender din Ånd ut, de skapes, og du gjør jordens skikkelse ny igjen.

³⁰Na kha na sawl khiaa, siamin a om jel uhi; leitung leng na bawl thak nawn jel hi.

³¹Herrens ære være til evig tid! Herren glede sig i sine gjerninger!

³¹TOUPA thupina tuh khantawin om henla; TOUPA tuh a nasepah nuam hen:

³²Han som ser til jorden, og den bever, som rører ved fjellene, og de ryker.

³²Aman lei a ena, a ling nak; tangte a khoiha, a khu khe nak hi.

³³Jeg vil lovsynge Herren så lenge jeg lever; jeg vil synge for min Gud så lenge jeg er til.

³³Ka damsung tengin TOUPA pahtawiin la ka sa dinga: ka hinlai tengin ka Pathian phatin la ka sa ding hi.

³⁴Måtte min tale tekkes ham! Jeg vil glede mig i Herren!

³⁴Ka ngaihtuahna tuh amaha dingin khumtak hi hen: kei tuh TOUPA ah ka nuam ding hi.Mi khialte lei akipanin hihmanin om uhenla, mi gilou-saloute om nawnta kei uhen! Ka hinna aw, TOUPA phatin! TOUPA tuh phat un!

³⁵Men måtte syndere utryddes av jorden, og ugudelige ikke mere finnes! Min sjel, lov Herren! Halleluja*! / {* d.e. lov Herren.}

³⁵Mi khialte lei akipanin hihmanin om uhenla, mi gilou-saloute om nawnta kei uhen! Ka hinna aw, TOUPA phatin! TOUPA tuh phat un!