¹En sang ved festreisene; av David. Herre! Mitt hjerte er ikke stolt, og mine øine er ikke høie, og jeg gir mig ikke av med ting som er mig for store og for underlige.

¹Toupa, ka lungtang a kisathei keia, ka mitte a sanghah lo sam ngei keia; thil thupi takte ah ka kisangsak sam keia, keia dingin thil lamdang luate ah leng.

²Sannelig, jeg har fått min sjel til å være stille og tie likesom et avvent barn hos sin mor; som det avvente barn er min sjel hos mig.

²Ka hinna ka khi, a, ka daisakta ngeia; naupang nawinek tawpta a nu kianga om bangin, ka hinna naupang nawinek tawpta bangin ka kiangah a om hi.Israelte aw, Toupa lamen un, tua kipana, khantawnin.

³Vent på Herren, Israel, fra nu og inntil evig tid!

³Israelte aw, Toupa lamen un, tua kipana, khantawnin.