1Ved Babylons elver, der satt vi og gråt når vi kom Sion i hu.
1Babulon lui gei khawngah huailaiah i tu-a, ahi, i kap jela, Zion i ngaihtuahin.
2På vidjene der hengte vi våre harper;
2Huaia muisumte khawngah i kaihgingte i khai ua.
3for der krevde våre fangevoktere sanger av oss, våre plagere at vi skulde være glade: Syng for oss av Sions sanger!
3Zion la khat honsaksak un, chiin, huaiah sala honpiten lasa dingin honsawl ua, honhihgentheiten lah nuamsa dingin leng honchi ngal nak uhi.
4Hvorledes skulde vi synge Herrens sang på fremmed jord?
4Mi gam peuhah Toupa la bangchin i sa thei dia?
5Glemmer jeg dig, Jerusalem, da glemme mig* min høire hånd! / {* nekte mig sin tjeneste.}
5Jerusalem aw, ka honmangngilh aleh, ka khut taklamin a thilsiam mangngilh sam hen.
6Min tunge henge fast ved min gane om jeg ikke kommer dig i hu, om jeg ikke setter Jerusalem over min høieste glede!
6Kon theihgige kei aleh, ka lei ka dangtawngah belh bikbek hen; ka nopsakna pen sanga Jerusalem ka deih jawk ka leh.
7Kom Jerusalems dag i hu, Herre, så du straffer Edoms barn, dem som sa: Riv ned, riv ned, like til grunnen i den!
7Toupa aw, Jerusalem ni jaw Edom suante tungah a selamin theigige in: a suangphum nangawn leng chimsak un, chimsak un, chite.
8Babels datter, du ødelagte! Lykksalig er den som gir dig gjengjeld for den gjerning du gjorde mot oss.
8Babulon tanu aw, hihmana om ding; ka tung ua na hih banga honthuk ding tuh kipakin a om ding hi.Na tanu noute honla saka, suangpa satna dia zangpa ding tuh kipak takin a om ding hi.
9Lykksalig er den som griper og knuser dine spede barn imot klippen.
9Na tanu noute honla saka, suangpa satna dia zangpa ding tuh kipak takin a om ding hi.