¹En bønn av David. Hør, Herre, på rettferdighet, merk på mitt klagerop, vend øret til min bønn fra leber uten svik!

¹TOUPA aw, ka dikna thu ja inla, ka kikou husa ngaikhia inla; ka thumna, juauthu genhat muka pawt hi lou-ah, bil na doh in;

²La min rett gå ut fra ditt åsyn, dine øine skue hvad rett er!

²Ka tungthu pukna tuh na ma akipana pawt hi henla; na mitin khentuam neih louhna en hen.

³Du har prøvd mitt hjerte, gjestet det om natten, du har ransaket mig, du fant intet; min munn viker ikke av fra mine tanker.

³Ka lungtang na enchian a; janin na hongpha a; non endikta a bangmah na mu het kei a; ka kamin a genkhial kei ding ka chi chiltel ahi;

⁴Mot menneskenes gjerninger har jeg efter dine lebers ord tatt mig i vare for voldsmannens stier.

⁴Mihing thilhih ah jaw, na muka thu pawt jiakin mihing ngongtat lampi-a pai lou dingin ka kikem hoih ahi;

⁵Mine skritt holdt fast ved dine fotspor, mine trin vaklet ikke.

⁵Ka kalsuanten na lampi tuh a tawn ziahziaha, ka khete a tal ngeikei hi.

⁶Jeg roper til dig, for du svarer mig, Gud! Bøi ditt øre til mig, hør mitt ord!

⁶Pathian aw, ka honsam jela, nang lah non dawng dinga: kei lamah na bil hondoh inla, ka thugen ngaikhia in;

⁷Vis din miskunnhet i underfulle gjerninger, du som med din høire hånd frelser dem som flyr til dig, fra deres motstandere!

⁷Nangmaha ginna koih peuhmahte kianga, na khut taklama amau sualte hondam jelpa aw, na chitna lamdang kilang sakin.

⁸Vokt mig som din øiesten, skjul under dine vingers skygge

⁸Mit laimu bangin honkem inla, na kha nuaiahte honbu sakin.

⁹for de ugudelige, som ødelegger mig, mine dødsfiender, som omringer mig!

⁹Mi gilou-salou honhihsiaa, hondou-a honum kim lakah.

¹⁰Sitt fete hjerte lukker de til, med sin munn taler de overmodig.

¹⁰Amaute tuh amau thau-a umin a om ua, a kam un kisathei takin thu a gen jel uhi;

¹¹Hvor vi går, kringsetter de mig nu; sine øine retter de på å felle mig til jorden.

¹¹Tuin jaw ka kalsuanna peuhmah uah a honum suakta a, leia honhihpuk dingin a mitte khawng uh ka tunguah a tusak uhi;

¹²Han er lik en løve som stunder efter å sønderrive, og en ung løve som ligger på lønnlige steder.

¹²Amah tuh humpinelkai sa keih ut mahmah bang leh, humpinelkai lunlai mun dai peuha buk niloulouh bang lel ahi.

¹³Reis dig, Herre, tred ham i møte, slå ham ned, frels min sjel fra den ugudelige med ditt sverd,

¹³TOUPA aw, thou inla, amah maituah pih inla, kun sakin: ka hinna tuh mi gilou-salou lakah na namsauin humbit inla.

¹⁴fra menneskene med din hånd, Herre, fra denne verdens mennesker, som har sin del i livet, og hvis buk du fyller med dine skatter, som er rike på sønner og efterlater sin overflod til sine barn.

¹⁴TOUPA aw, na khutin mihingte lakah, khovel mihingte lakah, humbitin; amau tuam jaw tu damsunga a neih uh ahi a, a gil uh na gouin na dimsak naknaka; tate lungkim hunt akin a nei ua, a sum zat val uh a tangekte uh a sihsan jel uhi.Ken jaw diktatna neiin na mel ka mu dinga; nangmah batna neia ka hah hun chiangin ka lungkim hun mahmah ding hi.

¹⁵Jeg skal i rettferdighet skue ditt åsyn, jeg skal, når jeg våkner, mettes ved din skikkelse.

¹⁵Ken jaw diktatna neiin na mel ka mu dinga; nangmah batna neia ka hah hun chiangin ka lungkim hun mahmah ding hi.