¹Til sangmesteren; av David; en salme, en sang.

¹Pathian thou henla, a melmate hihjakin om uhen; amah hote leng a maah taikek uhen.

²Gud reiser sig, hans fiender spredes, og de som hater ham, flyr for hans åsyn.

²Meikhu mutmanga a om bangin, amau mut mangin: khuainun mei luma a zul bangin mi gilou-saloute Pathian maah mangthang uhen.

³Likesom røk drives bort, så driver du dem bort; likesom voks smelter for ild, forgår de ugudelige for Guds åsyn.

³Mi diktatte bel kipak takin om uhenla; Pathian maah nuam u henla; Pathian maah nuam uhen: ahi, kipak takin nuam uhen.

⁴Og de rettferdige gleder sig, de jubler for Guds åsyn og fryder sig med glede.

⁴Pathian pahtawiin lasa unla, a min phatin lasa un: kangtalaia gamdaite paisuakna dingin lamlian ding sung vum unla: a min tuh Toupa ahi; a maah nuam un.

⁵Syng for Gud, lovsyng hans navn, gjør vei for ham som farer frem på de øde marker, Herren er hans navn, og juble for hans åsyn!

⁵Pathian a omna siangthou a om, pa neiloute Pa leh meithaite ngaihtuahpa ahi.

⁶Farløses far og enkers dommer er Gud i sin hellige bolig.

⁶Pathian in mi tangkhatte inkuan lakah a pangsaka: mi hentate a pi khiaa, vangphatna ah a pi lut hi: helhatte jaw gam keu ah a om uhi.

⁷Gud gir de enslige hus, fører fanger ut til lykke; bare de gjenstridige bor i et tørt land.

⁷Pathian aw, na mite makaia na hongpawta, gamdaia na paisuak laiin. Selah.

⁸Gud, da du drog ut foran ditt folk, da du skred frem gjennem ørkenen, sela,

⁸Lei a ling dupdupa, vante leng Pathian maah a takkhiaa: Sinai tang hilhial leng Pathian maah, Israelte Pathian maah, a ling dudup hi.

⁹da bevet jorden, og himlene dryppet for Guds åsyn, Sinai der borte, for Guds, Israels Guds åsyn.

⁹Pathian aw, nang vuah tampi na zu saka, na gouluah ding, a bah laiin, na hihkip hi.

¹⁰Et rikelig regn spredte du, Gud; din arv, den utmattede, styrket du.

¹⁰Na heuten huailaiah panmun a khoh ua: Pathian aw, nang na hoihna in gentheite a dingin na bawl hi.

¹¹Ditt folk bosatte sig i landet*; du laget det ved din godhet i stand for den elendige, Gud! / {* Kana'an.}

¹¹Toupan thu a pia a, tanchin genmi numeite tuh pawl lianpi ahi ua.

¹²Herren gir seierssang; stor er skaren av kvinner med gledesbudskap.

¹²Sepaihte kumpipate a taikek ua: inngaknun gal lak sum tuh a hawma.

¹³Hærenes konger flyr, de flyr, og hun som sitter hjemme, deler bytte.

¹³Vakhu kha dangkaeng a luana, a kha mong leng dangkaengte sela luan bangin, belam huang kal khawng bangah om mahle uh.

¹⁴Når I hviler mellem kveene, er det som en dues vinger, som er dekket med sølv, og hvis vingefjær har gullets grønnlige glans*. / {* d.e. når I nyter fredens ro, da er eders lodd strålende og herlig.}

¹⁴Bangkimhihtheiin huaia kumpipate a hihjak lai tuh, Zalmon tanga vuk zuk lai bang ahi hi.

¹⁵Når den Allmektige spreder konger der*, da sner det på Salmon**. / {* i Kana'an.} / {** d.e. da blir det mørke lyst, likesom når det mørke fjell, Salmon, blir hvitt av sne, d.s.s. da omskapes ulykke til lykke.}

¹⁵Pathian tang tuh Basan tang ahi a; Basan tang tuh tang sangpi ahi.

¹⁶Et Guds fjell* er Basans fjell, et fjell med mange tinder er Basans fjell**. / {* d.e. et stort, mektig, høit fjell.} / {** d.e. verdensrikene, som Basans fjell er et billede på, er såre mektige.}

¹⁶Tang sangtakte aw, Pathianin a omna dinga a tang deih, bangdia hajaa en. Ahi, Toupa tuh huailaiah khantawnin a om nilouh ding ahi.

¹⁷Hvorfor ser I skjevt, I fjell med de mange tinder, til det fjell som Gud finner behag i å bo på? Herren skal også bo der evindelig.

¹⁷Pathian kangtalai asing asinga, asang asanga tampi ahi: Toupa tuh, Sinai tanga om bangin, huai lakah mun siangthou ah a omta hi.

¹⁸Guds vogner er to ganger ti tusen, tusen og atter tusen; Herren er iblandt dem, Sinai er i helligdommen*. / {* likesom på Sinai, da loven blev gitt, er Herren i helligdommen, d.e. på Sion, omgitt av himmelske hærskarer.}

¹⁸Nang tuh tunglamah na paitou a, na matte tuh salin na pi a: mihingte lakah thilpiakte na mu a, ahi, helhatte lakah leng: Toupa Pathian tuh a kiang ua a om theihna dingin.

¹⁹Du fór op i det høie, bortførte fanger, tok gaver blandt menneskene, også blandt de gjenstridige, for å bo der, Herre Gud!

¹⁹Toupa ka puak uh niteng a hon puak sakpa, honhondampa Pathian phatin om hen. Selah.

²⁰Lovet være Herren dag efter dag! Legger man byrde på oss, så er Gud vår frelser. Sela.

²⁰Pathian tuh eia dingin kihumbitna Pathian ahi; sihna akipan hotkhiaknate Toupa Jehovaha ahi.

²¹Gud er oss en Gud til frelse, og hos Herren, Israels Gud, er det utganger fra døden.

²¹Himahleh Pathianin amah melmate lu a sat phel phua ding, a siamlouhna a pai jel lu vun sam pha tak.

²²Ja, Gud knuser sine fienders hode, den hårrike isse på ham som vandrer i sin syndeskyld.

²²Toupan, Basan gam akipanin ka pi nawn dinga tuipi nuai thuk tak akipan ka pi nawn ding.

²³Herren sier: Fra Basan vil jeg hente tilbake, jeg vil hente tilbake fra havets dyp,

²³Na khe tuh sisana na diah theiha, na ui leiten na doute laka tan a neih theihna dingin a chi a.

²⁴forat din fot må stampe i blod, dine hunders tunge få sin del av fiendene.

²⁴Pathian aw, na pailaite khawng a mu ua, i Pathian i kumpipa mun siangthou a a pailai khawng.

²⁵De ser dine seierstog, Gud, min Guds, min konges, seierstog inn i helligdommen.

²⁵Nungak khuang bengte lakah, lasa pawlte a pai masa ua, tumging tumpawlin a jui uhi.

²⁶Foran går sangere, bakefter harpespillere midt imellem jomfruer som slår på pauke.

²⁶Kikhopnate ah Pathian phat unla. Israel tuinaka pawtte aw, Toupa tuh phat un.

²⁷Lov Gud i forsamlingene, lov Herren, I som er av Israels kilde!

²⁷Huaiah nautum Benjamin a vaihawmpa un a om chiauchiau, Juda miliante leh a upate uh, Zebulun miliante, Naphtali miliante toh.

²⁸Der er Benjamin, den yngste, som hersker over dem*, Judas fyrster med sin skare, Sebulons fyrster, Naftalis fyrster. / {* fiendene.}

²⁸Na Pathian in na thilhihtheihna thu a piaa: Pathian aw, kou dinga thil non hihsak tuh hihhatin.

²⁹Din Gud har tildelt dig styrke; styrk, Gud, det du har gjort for oss!

²⁹Jerusalema na biakin jiakin kumpipaten kipahmante a honpuak ding uhi.

³⁰For ditt tempel i Jerusalems skyld* skal konger komme til dig med gaver. / {* d.e. for de gjerningers skyld som utgår fra dig som bor i templet.}

³⁰Dangkate sikdenin sialluang laka gamsahangte taihilhin; Bawngtal tampi, michih bawngnoute toh kidou ut mi khempeuh a hihjakta hi.

³¹Skjell på dyret i sivet*, på stuteflokken med folke-kalvene**, som kaster sig ned for dig med sølvstykker! Han spreder folkene som har lyst til strid. / {* d.e. Egypten.} / {** d.e. de hedenske konger med sine folk.}

³¹Aigupta gam akipanin mi liante a hongpawt ding ua; Ethiopiate a khut uh Pathian lama jak dingin a kintat ding uh.

³²Veldige menn skal komme fra Egypten, Etiopia skal i hast utrekke sine hender til Gud.

³²Leitung gamte aw, Pathian pahtawiin lasa unla; aw, Toupa phat in lasa un. Selah.

³³I jordens riker, syng for Gud, lovsyng Herren, sela,

³³Vante van nidang laia omte tunga tuangpamah. Ngaiin, a aw a suah e, a aw thupitak mahmah.

³⁴ham som farer frem i himlenes himler, de eldgamle! Se, han lar sin røst høre, en mektig røst.

³⁴Pathian kiangah hatna pia un: a thupina tuh Israelte tungah a oma, a hatna tuh van dumte ah a om hi.Pathian aw, na mun siangthou akipan in na kihtakhuai ahi. Amah Israelte Pathian ngeiin a mite kiangah hatna leh thilhihtheihna a pe jel ahi. Pathian phatin om hen.

³⁵Gi Gud makt! Over Israel er hans høihet, og hans makt i skyene.

³⁵Pathian aw, na mun siangthou akipan in na kihtakhuai ahi. Amah Israelte Pathian ngeiin a mite kiangah hatna leh thilhihtheihna a pe jel ahi. Pathian phatin om hen.

³⁶Forferdelig er du, Gud, fra dine helligdommer; Israels Gud, han gir folket makt og styrke. Lovet være Gud!