1Til sangmesteren, for Jedutun*; av Asaf; en salme. / {* SLM 62, 1.}
1Ka aw in Pathian ka sam dinga; ka aw in Pathian ngei tuh ka sam dinga, amah kei lamah bil a hondoh ding hi.
2Min røst er til Gud, og jeg vil rope; min røst er til Gud, og han vil vende øret til mig.
2Ka buai niin Toupa ka zonga: ka khut tuh jan chiangin leng khaikhe louin ka jak gige a; ka hinnain khamuanna a deih kei.
3På min nøds dag søker jeg Herren; min hånd er utrakt om natten og blir ikke trett, min sjel vil ikke la sig trøste.
3Pathian ka thei gige a, ka buai naknak: ka ngaihtuaha, ka kha a bah naknak. Selah.
4Jeg vil komme Gud i hu og sukke; jeg vil gruble, og min ånd vansmekter. Sela.
4Ka mitte mitmeisuanin non let saka: pau theilou khopin ka buai hi.
5Du holder mine øine oppe i nattevaktene; jeg er urolig og taler ikke.
5Nidanglaite khawng ka ngaihtuaha, tanga- tuana kumte.
6Jeg tenker på fordums dager, på de lengst fremfarne år.
6Jana ka lasak tuh ka thithak nawna: ka lungtang ah ka kingaihtuah naka, ka khain leng phatuamngai takin a zong hi.
7Jeg vil komme i hu mitt strengespill om natten, i mitt hjerte vil jeg gruble, og min ånd ransaker.
7Toupan khantawnin a khahkhe dia eita aw? Chikmah chiangin a kipakta kei dia eita aw?
8Vil da Herren forkaste i all evighet, og vil han ikke mere bli ved å vise nåde?
8A chitna tuh a mang den tawntung dia eita aw? a thuchiam tuh suan tengteng phain a mang dia eita aw?
9Er det for all tid ute med hans miskunnhet? er hans løfte blitt til intet slekt efter slekt?
9Pathianin hehpih a mangngilh a eita aw? hehin lainatnate tuh a khakta a eita aw? Selah.
10Har Gud glemt å være nådig? Har han i vrede tillukket sin barmhjertighet? Sela.
10Huan, huai tuh ka hatlouhna jiak ahi; himahleh Tungnungpen khut taklam kumte ka thei gige ding hi.
11Jeg sier: Dette er min plage, det er år fra den Høiestes høire hånd.
11Toupa thilhih thute ka gen dinga: nidang laia na thillamdang hihte ka thei gige ding hi.
12Jeg vil forkynne Herrens gjerninger; for jeg vil komme dine under i hu fra fordums tid.
12Na nasep tengteng ka ngaihtuah dinga, na thilhihte leng ka sut ding hi, ka chi a.
13Og jeg vil eftertenke alt ditt verk, og på dine store gjerninger vil jeg grunde.
13Pathian aw, na lampi tuh mun siangthou ah a oma: Pathian bang Pathian thupi kua a oma?
14Gud! Din vei er i hellighet; hvem er en gud stor som Gud?
14Nang thillamdang hihpa Pathian na hi a: mi chih lakahte na hatdan na theisak jel hi.
15Du er den Gud som gjør under; du har kunngjort din styrke blandt folkene.
15Na banin na mite na honkhia, Jakob leh Joseph tate. Selah.
16Du har forløst ditt folk med velde, Jakobs og Josefs barn. Sela.
16Tuiten a honmu ua, Pathian aw, tuiten nang a honmu ua, a kikou ua; tui thukpite leng a ling uhi.
17Vannene så dig, Gud, vannene så dig, de bevet, ja avgrunnene skalv.
17Meipiten tui a sungbua ua; vanten aw a suah ua: na thalte leng a phe zolzol hi.
18Skyene utøste vann, himlene lot sin røst høre, ja dine piler fløi hit og dit.
18Na van ging husa pingpei ah a oma; khophiaten khovel a tanvak zolzola: lei tuh kisingin a ling dopdop hi.
19Din tordens røst lød i stormhvirvelen, lyn lyste op jorderike, jorden bevet og skalv.
19Na lampi tuh tuipi ah a om a, na lampite tuh tui zatakah a oma, na khapte theih ahi kei hi.Mosi leh Aron khutin na mite belam hon bangin na pipi hi.
20Gjennem havet gikk din vei, og dine stier gjennem store vann, og dine fotspor blev ikke kjent.
20Mosi leh Aron khutin na mite belam hon bangin na pipi hi.
21Du førte ditt folk som en hjord ved Moses' og Arons hånd.