1En salme av Asaf. Gud! Hedninger har trengt inn i din arv, de har gjort ditt hellige tempel urent, de har gjort Jerusalem til grushoper.
1Pathian aw, nam chih na gouluah dingah a lut ua; na biakin siangthou hihnin ua; Jerusalem suang chim a vum uhi.
2De har gitt dine tjeneres lik til føde for himmelens fugler, dine helliges kjøtt til ville dyr.
2Na sikhate luang tuh tungleng vasate an dingin a pia ua, na mi siangthoute sa tuh gamsate kiangah a pia ua.
3De har utøst deres blod som vann rundt omkring Jerusalem, og der var ingen som la dem i graven.
3A sisan uh Jerusalem kimah tui bangin a sung bua ua; amau vui ding lah kuamah a om ngal kei ua.
4Vi er blitt til skam for våre naboer, til spott og hån for dem som er omkring oss.
4I kim ua mite gensiatin I na om ua, I kiangnai khawnga mite muhsit leh nuihsatin I naom ta uhi.
5Hvor lenge, Herre, vil du være vred evindelig? Hvor lenge skal din nidkjærhet brenne som ild?
5TOUPA aw, bangtan ahia na heh nilouhlouh ding? Na mullitna tuh mei bangin a kuang ding ahia?
6Utøs din harme over hedningene, som ikke kjenner dig, og over de riker som ikke påkaller ditt navn!
6Nangmah theilou nam chih tungah na hehna sung buain, na min kou gam tungahte khawng leng.
7For de har fortært Jakob og lagt hans bolig øde.
7Jakobte tuh a ne khin ua; a omna uh a hihgamta ngal ua.
8Tilregn oss ikke våre forfedres misgjerninger! La din miskunn snarlig komme oss i møte, for vi er såre elendige!
8Ka pipute uh thulimlouhnate ka lak uah theigige ken: na lainatnain honnadon pah hen. Nakpitaka hihniamin ka omta ngal ua.
9Hjelp oss, vår frelses Gud, for ditt navns æres skyld, og fri oss og forlat oss våre synder for ditt navns skyld!
9Honhondampa Pathian aw, na min thupina dingin honpanpih inla; na min jiakin honbumbit inla, ka khelhnate uh sil siangin.
10Hvorfor skal hedningene si: Hvor er deres Gud? La det for våre øine kjennes blandt hedningene at dine tjeneres utøste blod blir hevnet,
10Bangachia nam chihin, A Pathian uh koia om ahia leh? Na sikhate sisan pawt phulakna ka mitmuh un nam chih lakah theih hi hen.
11la den fangnes sukk komme for ditt åsyn, la dødens barn bli i live efter din arms styrke,
11Henta thumna na maah tung hen: na thilhihtheihna thupidan bang jelin si dinga sehte tuh humbit inla:
12og betal våre naboer syvfold i deres fang den hån som de har hånet dig med, Herre!
12TOUPA aw, nang a hon gensiatna uh, ka kiangnai uate tungah aleh sagih veiin thuk in.Huchiin, kou na mite, na gan tatna muna belamten, khantawnin kipahthu ka honhilh ding uhi: suan tengteng tanin nangmah phatna tuh ka theisak jel ding uhi.
13Og vi, ditt folk og den hjord du før, vi vil love dig evindelig; fra slekt til slekt vil vi fortelle din pris.
13Huchiin, kou na mite, na gan tatna muna belamten, khantawnin kipahthu ka honhilh ding uhi: suan tengteng tanin nangmah phatna tuh ka theisak jel ding uhi.