¹En bønn av Moses, den Guds mann. Herre! Du har vært oss en bolig fra slekt til slekt.

¹TOUPA, nang tuh suan tengteng tana ka omna uh na hia.

²Før fjellene blev til, og du skapte jorden og jorderike, ja fra evighet til evighet er du, Gud.

²Tangte pian maa, leitung leh khovel na bawlkhiak ma inleng; khantawn akipan khantawn phain leng nang tuh Pathian na hi.

³Du byder mennesket vende tilbake til støv og sier: Vend tilbake, I menneskebarn!

³Nang mihing tuh manthatna ah na kiksaka; Mihingtate aw, kik un, na chi jel hi.

⁴For tusen år er i dine øine som den dag igår når den farer bort, som en vakt om natten.

⁴Nang sehin kum sang khat tuh janmangta bang phet ahi ngala, jan ven khat sung bang phet ahi.

⁵Du skyller dem bort, de blir som en søvn. Om morgenen er de som det groende gress;

⁵Amau tuh tui lian bangin na taimang a; khang khat ihmu bang phet ahi uh: jingsanga loupa dawn khia bang ahi uh.

⁶om morgenen blomstrer det og gror, om aftenen visner det og blir tørt.

⁶Jingsangin a hongpouin a hongdawn khiaa; nitaklamin phukin a oma, a vuai hi.

⁷For vi har gått til grunne ved din vrede, og ved din harme er vi faret bort med forferdelse.

⁷Na hehna a hihmanin ka om ua, na thangpaihna a hihmangbata leng ka om jiak un.

⁸Du har satt våre misgjerninger for dine øine, vår skjulte synd for ditt åsyns lys.

⁸Ka thulimlouhnate uh na maah na koiha, ka khelhna gukte uh na mel vakah na koihta hi.

⁹For alle våre dager er bortflyktet i din vrede; vi har levd våre år til ende som et sukk.

⁹Ka damsung ni tengteng uh na hehna ah a mang jela: ka dam sung kumte uh tangthu bangin ka tawpsak uhi.

¹⁰Vårt livs tid, den er sytti år og, når der er megen styrke, åtti år, og dets herlighet er møie og tomhet; for hastig blev vi drevet fremad, og vi fløi avsted.

¹⁰Ka damsung kumte uh kum sawmsagih a hi-a, hatna jiakin kum sawmgiat leng ahi thei hi; himahleh a sawtna tuh sepgimna leh lungngaihna lel a hi-a; a mang paha, kou leng ka leng mang jel uhi.

¹¹Hvem kjenner din vredes styrke og din harme, således som frykten for dig krever?

¹¹Kuan ahia na hehna thilhihtheihdan theia, nangmah kihtak dingdan banga na hehna theilou?

¹²Lær oss å telle våre dager, at vi kan få visdom i hjertet!

¹²Ka damsung nite uh simdan honhilhin, pilna lungtang ka neih loh hialna ding un.

¹³Vend om, Herre! Hvor lenge? Ha medynk med dine tjenere!

¹³TOUPA aw, hong kik nawnin; bangtan ahia na heh ding? Na sikhate tungthuah na lungsim kihei sakin.

¹⁴Mett oss, når morgenen kommer, med din miskunnhet, så vil vi juble og være glade alle våre dager!

¹⁴Aw, jingsangin na chitnain hontai sakin; ka damsung tengteng ua ka nuam ua ka kipah theihna ding un.

¹⁵Gled oss så mange dager som du har plaget oss, så mange år som vi har sett ulykke!

¹⁵Nang na honhihgim ni leh, thil hoihlou ka tuah kum sung hu te bang un honkipaksakin.

¹⁶La din gjerning åpenbares for dine tjenere og din herlighet over deres barn!

¹⁶Na nasep tuh na sikhate kiangah kithei henla, na thupina tuh a tate kiang uah kithei hen.Huan, TOUPA ka Pathian uh kilawmna tuh ka tunguah om hen: ka khut nasep uh ka tunguah leng hihkipin; ahi, ka khut nasep uh hihkipin.

¹⁷Og Herrens, vår Guds liflighet være over oss, og våre henders gjerning fremme du for oss, ja, våre henders gjerning, den fremme du!

¹⁷Huan, TOUPA ka Pathian uh kilawmna tuh ka tunguah om hen: ka khut nasep uh ka tunguah leng hihkipin; ahi, ka khut nasep uh hihkipin.