¹Da tok Elifas fra Teman til orde og sa:

¹Elifaz din Teman a luat cuvîntul, şi a zis:

²Svarer vel en vis mann med en kunnskap som bare er vind, og fyller han sitt indre med stormvær?

²,,Se cade să dea înţeleptul ca răspuns înţelepciune deşartă? Sau să-şi umfle pieptul cu vînt de răsărit?

³Vil han vel forsvare sin sak med ord som ikke nytter, og med tale hvormed han intet utretter?

³Să se apere prin cuvinte cari n'ajută la nimic, şi prin cuvîntări cari nu slujesc la nimic?

⁴Du nedbryter endog gudsfrykten og svekker andakten for Guds åsyn;

⁴Tu nimiceşti chiar şi frica de Dumnezeu, nimiceşti orice simţire de evlavie faţă de Dumnezeu.

⁵for din synd legger ordene i din munn, og du velger falske menns tale.

⁵Nelegiuirea ta îţi cîrmuieşte gura, şi împrumuţi vorbirea oamenilor vicleni.

⁶Din egen munn domfeller dig, ikke jeg; dine leber vidner mot dig.

⁶Nu eu, ci gura ta te osîndeşte, buzele tale mărturisesc împotriva ta.

⁷Blev du født først av alle mennesker, eller kom du til verden før alle haugene var til?

⁷Tu eşti omul care s'a născut întîi? Te-ai născut tu înaintea dealurilor?

⁸Har du vært tilhører i Guds lønnlige råd og der tilranet dig visdom?

⁸Ai fost tu la sfaturile lui Dumnezeu; şi ai sorbit din ele înţelepciune pentru tine?

⁹Hvad vet du som vi ikke vet? Hvad forstår du som er ukjent for oss?

⁹Ce ştii tu şi să nu ştim şi noi? Ce cunoştinţă ai tu pe care să n'o avem şi noi?

¹⁰Det er blandt oss en som er både gammel og gråhåret, rikere på dager enn din far.

¹⁰Între noi sînt peri albi, bătrîni, oameni mai înziliţi decît tatăl tău.

¹¹Er Guds trøsteord for lite for dig, og et ord som er talt i saktmodighet til dig?

¹¹Puţin lucru sînt mîngîierile lui Dumnezeu pentru tine, şi cuvintele cari-ţi vorbesc atît de blînd?...

¹²Hvorfor lar du dig rive med av ditt hjerte, og hvorfor gnistrer dine øine? -

¹²Încotro te trage inima, şi ce înseamnă această privire ţintă a ochilor tăi?

¹³siden du vender din vrede mot Gud og lar ordene strømme fra din munn.

¹³Ce! împotriva lui Dumnezeu îţi îndrepţi tu mînia, şi-ţi ies din gură cuvinte ca acestea?

¹⁴Hvad er et menneske, at han skulde være ren, og en som er født av en kvinne, at han skulde være rettferdig?

¹⁴,Ce este omul, ca să fie curat? Şi poate cel născut din femeie să fie fără prihană?

¹⁵Endog på sine hellige stoler han ikke, og himlene er ikke rene i hans øine,

¹⁵Dacă n'are încredere Dumnezeu nici în sfinţii Săi, dacă nici cerurile nu sînt curate înaintea Lui,

¹⁶langt mindre da en vederstyggelig, en fordervet, en mann som drikker urett som vann*. / {* d.e. er like så begjærlig efter å gjøre urett som den tørstige er efter vann.}

¹⁶cu cît mai puţin fiinţa urîcioasă şi stricată-omul, care bea nelegiuirea ca apa!

¹⁷Jeg vil kunngjøre dig noget, hør på mig! Hvad jeg har sett, det vil jeg fortelle,

¹⁷Vreau să te învăţ, ascultă-mă! Voi istorisi ce am văzut,

¹⁸det som vise menn forkynner og ikke har dulgt, det som de mottok fra sine fedre,

¹⁸ce au arătat înţelepţii, ce au descoperit ei, auzind dela părinţii lor,

¹⁹til hvem landet alene var gitt, og blandt hvem ingen fremmed hadde draget igjennem.

¹⁹cărora singuri li se dăduse ţara, şi printre cari nici un străin nu venise încă.

²⁰En ugudelig lever i angst alle sine dager, og få i tall er de år som er gjemt for voldsmannen.

²⁰,Omul cel rău îşi duce în nelinişte toate zilele vieţii, toţi anii de cari are parte cel nelegiuit.

²¹Redselstoner lyder i hans ører; midt i freden kommer ødeleggeren over ham.

²¹Ţipete de spaimă răsună la urechile lui: În mijlocul fericirii lui, pustiitorul se va arunca asupra lui.

²²Han tror ikke han skal komme tilbake fra mørket, og han er utsett til å falle for sverdet.

²²El nu trage nădejde să scape de întunerec, vede sabia care -l ameninţă;

²³Han flakker om efter brød og spør: Hvor er det å finne? Han vet at en mørkets dag står ferdig ved hans side .

²³aleargă încoace şi încolo să caute pîne, ştie că -l aşteaptă ziua întunerecului.

²⁴Nød og trengsel forferder ham; den overvelder ham, lik en stridsrustet konge,

²⁴Necazul şi neliniştea îl înspăimîntă, şi se aruncă asupra lui ca un împărat gata de luptă.

²⁵fordi han rakte ut sin hånd mot Gud og våget å trosse den Allmektige,

²⁵Căci a ridicat mîna împotriva lui Dumnezeu, s'a împotrivit Celui Atot Puternic,

²⁶stormet frem mot ham med opreist nakke, med sine skjolds tette tak,

²⁶şi a avut îndrăzneala să se năpustească asupra Lui cu partea cea mai tare a scuturilor lui.

²⁷fordi han dekket sitt ansikt med sin fedme og la fett på sin lend

²⁷Avea faţa acoperită cu grăsime, coapsele încărcate cu osînză,

²⁸og bodde i ødelagte byer, i hus hvor ingen skulde bo, og som var bestemt til å bli grusdynger.

²⁸şi locuia în cetăţi nimicite, în case părăsite, sortite să fie dărîmate.

²⁹Han blir ikke rik, og hans gods varer ikke ved, og hans grøde luter ikke mot jorden.

²⁹Nu se va mai îmbogăţi, averea nu -i va creşte, şi avuţia nu se va mai întinde pe pămînt.

³⁰Han slipper ikke ut av mørket; ildslue skal tørke hans kvister, og han skal komme bort ved hans* munns ånde. / {* Guds. JBS 4, 9. JES 11, 4.}

³⁰Nu va putea ieşi din întunerec, flacăra îi va arde mlădiţele, şi Dumnezeu îl va pierde cu suflarea gurii Lui.

³¹Ei sette han sin lit til det som forgjengelig er! Da narrer han sig selv, for bare forgjengelighet blir hans vederlag.

³¹Dacă se încrede în rău, se înşeală, căci răul îi va fi răsplata.

³²Før hans dag kommer, blir det opfylt, og hans gren grønnes ikke.

³²Ea va veni înainte de capătul zilelor lui, şi ramura lui nu va mai înverzi.

³³Han blir som et vintre som mister sine druer før de er modne, og som et oljetre som feller sine blomster;

³³Va fi ca o viţă despoiată de roadele ei încă verzi, ca un măslin ale cărui flori au căzut.

³⁴for den gudløses hus er ufruktbart, og ild fortærer deres telter som lar sig underkjøpe.

³⁴Căci casa celui nelegiuit va ajunge stearpă, şi cortul omului stricat îl va mînca focul.

³⁵De undfanger ulykke og føder nød, og deres morsliv fostrer svik.

³⁵El zămisleşte răul şi naşte răul: în sînul lui coace roade cari -l înşeală.```