¹Da tok Job til orde og sa:

¹Iov a luat cuvîntul şi a zis:

²Jeg har hørt meget som dette; I er plagsomme trøstere alle sammen.

²,,Astfel de lucruri am auzit eu des; voi toţi sînteţi nişte mîngîietori supărăcioşi.

³Blir det aldri ende på de vindige ord? Eller hvad egger dig til å svare?

³Cînd se vor sfîrşi aceste vorbe în vînt? Şi pentruce atîta supărare în răspunsurile tale?

⁴Også jeg kunde tale som I; om I var i mitt sted, kunde jeg sette ord sammen mot eder, og jeg kunde ryste på hodet over eder;

⁴Ca voi aş vorbi eu, de aţi fi în locul meu? V'aş copleşi cu vorbe, aş da din cap la voi,

⁵jeg kunde styrke eder med min munn*, og mine lebers medynk kunde stille eders smerte. / {* d.e. med tomme ord.}

⁵v'aş mîngîia cu gura, şi aş mişca din buze ca să vă uşurez durerea?

⁶Om jeg taler, stilles ikke min smerte, og lar jeg det være, hvad lindring får jeg da?

⁶Dacă vorbesc, durerea nu mi s'alină, iar dacă tac, cu ce se micşorează?

⁷Ja, nu har han trettet mig ut; du har ødelagt hele mitt hus.

⁷Dar acum, vai! El m'a stors de puteri... Mi-ai pustiit toată casa!

⁸Og du grep mig fatt - det blev et vidne mot mig; min magerhet stod op imot mig, like i mitt åsyn vidnet den mot mig.

⁸M'ai apucat, ca pe un vinovat; dovadă slăbiciunea mea, care se ridică şi mă învinuie în faţă.

⁹Hans vrede sønderrev mig og forfulgte mig; han skar tenner imot mig; som min motstander hvesset han sine øine mot mig.

⁹Mă sfîşie şi mă urmăreşte în mînia Lui, scrîşneşte din dinţi împotriva mea, mă loveşte şi mă străpunge cu privirea Lui.

¹⁰De* spilet op sin munn mot mig, med hån slo de mine kinnben; alle slo de sig sammen mot mig. / {* mine fiender, JBS 16, 11.}

¹⁰Ei deschid gura să mă mănînce, mă ocărăsc şi mă bat peste obraji, se învierşunează cu toţii după mine.

¹¹Gud gir mig i urettferdige folks vold og styrter mig i ugudelige menneskers hender.

¹¹Dumnezeu mă lasă la bunul plac al celor nelegiuiţi, şi mă aruncă în mînile celor răi.

¹²Jeg levde i ro; da sønderbrøt han mig, han grep mig i nakken og sønderknuste mig, han satte mig op til skive for sig.

¹²Eram liniştit, şi m'a scuturat, m'a apucat de ceafă şi m'a zdrobit, a tras asupra mea ca într'o ţintă.

¹³Hans skyttere kringsatte mig, han kløvde mine nyrer uten barmhjertighet; han øste ut min galle på jorden.

¹³Săgeţile Lui mă înconjură de toate părţile; îmi străpunge rărunchii fără milă, îmi varsă fierea pe pămînt,

¹⁴Han rev i mig rift på rift; han stormet mot mig som en kjempe.

¹⁴mă frînge bucăţi, bucăţi, se aruncă asupra mea ca un războinic.

¹⁵Jeg har sydd sekk om min hud og stukket mitt horn i støvet*; / {* d.e. opgitt min makt og høihet.}

¹⁵Mi-am cusut un sac pe piele, şi mi-am prăvălit capul în ţărînă.

¹⁶mitt ansikt er rødt av gråt, og over mine øielokk ligger det dødsskygge.

¹⁶Plînsul mi -a înroşit faţa; şi umbra morţii este pe pleoapele mele.

¹⁷Og dog er det ingen urett i mine hender, og min bønn er ren.

¹⁷Totuş n'am făcut nicio nelegiuire, şi rugăciunea mea totdeauna a fost curată.

¹⁸Å jord, dekk ikke mitt blod*, og måtte det ikke være noget sted hvor mitt skrik stanser! / {* JES 26, 21. 1MO 4, 10.}

¹⁸Pămîntule, nu-mi acoperi sîngele, şi vaietele mele să n'aibă margine!

¹⁹Selv nu har jeg mitt vidne i himmelen og i det høie en som kan stadfeste mine ord.

¹⁹Chiar acum, martorul meu este în cer, apărătorul meu este în locurile înalte.

²⁰Stadig spotter mine venner mig; mot Gud skuer gråtende mitt øie,

²⁰Prietenii mei rîd de mine, dar eu mă rog lui Dumnezeu cu lacrămi,

²¹at han må la mannen få rett i hans strid med Gud og menneskebarnet rett mot hans næste;

²¹să facă dreptate omului înaintea lui Dumnezeu, şi fiului omului împotriva prietenilor lui.

²²for få år vil det gå før jeg vandrer den vei som jeg ikke vender tilbake.

²²Căci numărul anilor mei se apropie de sfîrşit, şi mă voi duce pe o cărare de unde nu mă voi mai întoarce.