1Min ånd* er brutt, mine dager utslukket; bare graver har jeg for mig. {* livskraft.}
1Mi se pierde suflarea, mi se sting zilele, mă aşteaptă mormîntul.
2Sannelig, spott omgir mig på alle kanter, og mitt øie må dvele ved deres trettekjære ferd.
2Sînt înconjurat de batjocoritori, şi ochiul meu trebuie să privească spre ocările lor.
3Så sett nu et pant, gå i borgen for mig hos dig selv! Hvem skulde ellers gi mig håndslag*? / {* d.e. gå i borgen for mig, OSP 6, 1; 11, 15.}
3Pune-Te singur zălog pentru mine înaintea Ta; altfel, cine ar putea răspunde pentru mine?
4Du har jo lukket deres hjerte for innsikt; derfor vil du ikke la dem vinne.
4Căci le-ai încuiat inima în faţa priceperii. De aceea nici nu -i vei lăsa să biruie.
5Den som forråder venner, så de blir til bytte*, hans barns øine skal tæres bort. / {* for sine forfølgere.}
5Cine dă pe prieteni să fie prădaţi, copiilor aceluia li se vor topi ochii.
6Jeg er satt til et ordsprog for folk; jeg er en mann som blir spyttet i ansiktet.
6M'a făcut de basmul oamenilor, şi ca unul pe care -l scuipi în faţă!
7Mitt øie er sløvt av gremmelse, og alle mine lemmer er som en skygge.
7Ochiul mi se întunecă de durere; toate mădularele mele sînt ca o umbră.
8Rettskafne forferdes over dette, og den skyldfrie harmes over den gudløse;
8Oamenii fără prihană sînt înmărmuriţi de aceasta, şi cel nevinovat se răscoală împotriva celui nelegiuit.
9men den rettferdige holder fast ved sin vei, og den som har rene hender, får enn mere kraft.
9Cel fără prihană rămîne totuş tare pe calea lui, cel cu mînile curate se întăreşte tot mai mult.
10Men I - kom bare igjen alle sammen! Jeg finner dog ikke nogen vismann blandt eder.
10Dar voi toţi, întoarceţi-vă, veniţi iarăş cu cuvîntările voastre, şi vă voi arăta că între voi niciunul nu e înţelept.
11Mine dager er faret forbi, mine planer sønderrevet - mitt hjertes eiendom!
11Ce! mi s'au dus zilele, mi s'au nimicit planurile, planurile acelea făcute cu atîta iubire în inima mea...
12Natt gjør de til dag, lyset, sier de, er nærmere enn det mørke som ligger like for mig.
12Şi ei mai spun că noaptea este zi, că se apropie lumina, cînd întunerecul a şi venit!
13Når jeg håper på dødsriket som mitt hus, reder i mørket mitt leie,
13Cînd Locuinţa morţilor o aştept ca locuinţă, cînd în întunerec îmi voi înălţa culcuşul;
14roper til graven: Du er min far, til makken: Du er min mor og min søster,
14cînd strig gropii: ,Tu eşti tatăl meu!` Şi viermilor: ,Voi sînteţi mama şi sora mea!`
15hvor er da mitt håp? Mitt håp - hvem øiner det?
15Unde mai este atunci nădejdea mea? Şi cine mai poate vedea nădejdea mea?
16Til dødsrikets bommer farer de* ned, på samme tid som jeg går til hvile i støvet. / {* mine forhåpninger.}
16Ea se va pogorî cu mine la porţile locuinţei morţilor, cînd vom merge împreună. să ne odihnim în ţărînă.``