¹Og Elihu tok atter til orde og sa:

¹Elihu a luat din nou cuvîntul, şi a zis:

²Hør mine ord, I vise, og lån mig øre, I forstandige!

²,Ascultaţi, înţelepţilor, cuvintele mele! Luaţi aminte la mine, pricepuţilor!

³Øret prøver jo ord, likesom ganen smaker mat.

³Căci urechea deosebeşte cuvintele, cum gustă cerul gurii bucatele.`

⁴La oss velge det som er rett; la oss sammen søke å finne ut hvad der er godt!

⁴Să alegem ce este drept, să vedem între noi ce este bun.

⁵Job har jo sagt: Jeg er rettferdig, og Gud har tatt min rett fra mig;

⁵Iov a zis: ,Sînt nevinovat Şi Dumnezeu nu vrea să-mi dea dreptate;

⁶tross min rett skal jeg være en løgner; en drepende pil har rammet mig, enda der ingen brøde er hos mig.

⁶am dreptate şi trec drept mincinos; rana mea este jalnică, şi sînt fără păcat.`

⁷Hvem er en mann som Job, han som drikker bespottelse som vann* / {* JBS 15, 16.}

⁷Este vreun om ca Iov, care să bea batjocura ca apa,

⁸og gir sig i lag med dem som gjør ondt, og søker omgang med ugudelige menn?

⁸care să umble în tovărăşia celor ce fac rău, care să meargă mînă în mînă cu cei nelegiuiţi?

⁹For han har sagt: En mann har intet gagn av at han holder vennskap med Gud.

⁹Căci el a zis: ,Nu -i foloseşte nimic omului să-şi pună plăcerea în Dumnezeu.`

¹⁰Derfor, I forstandige, hør på mig! Det være langt fra Gud å gjøre noget syndig og fra den Allmektige å være urettferdig!

¹⁰Ascultaţi-mă dar, oameni pricepuţi! Departe de Dumnezeu nedreptatea, departe de Cel Atotputernic fărădelegea!

¹¹Han lønner mennesket efter dets gjerninger og gjengjelder mannen efter hans ferd.

¹¹El dă omului după faptele lui, răsplăteşte fiecăruia după căile lui.

¹²Ja sannelig, Gud gjør ikke noget syndig, og den Allmektige forvender ikke retten.

¹²Nu, negreşit, Dumnezeu nu săvîrşeşte fărădelegea; Cel Atotputernic nu calcă dreptatea.

¹³Hvem har overgitt jorden til hans varetekt, og hvem har overlatt hele jorderike til ham?

¹³Cine L -a însărcinat să cîrmuiască pămîntul? Cine I -a dat lumea în grija Lui?

¹⁴Dersom han bare vilde tenke på sig selv og dra sin Ånd og sin ånde til sig igjen,

¹⁴Dacă nu s'ar gîndi decît la El, dacă Şi-ar lua înapoi duhul şi suflarea,

¹⁵da skulde alt kjød opgi ånden på én gang, og mennesket bli til støv igjen.

¹⁵tot ce este carne ar pieri deodată, şi omul s'ar întoarce în ţărînă.

¹⁶Men gi nu akt og hør på dette, lytt nøye til mine ord!

¹⁶Dacă ai pricepere, ascultă lucrul acesta, ia aminte la glasul cuvintelor mele!

¹⁷Kan vel en som hater retten, være hersker? Eller tør du fordømme den Rettferdige, den Mektige?

¹⁷Oare ar putea să domnească un vrăjmaş al dreptăţii? Şi vei osîndi tu pe Cel drept, pe Cel puternic,

¹⁸Sier vel nogen til en konge: Din niding, eller til en fyrste: Du ugudelige?

¹⁸care strigă către împăraţi: ,Netrebnicilor!` Şi către domnitori: ,Nelegiuiţilor!`

¹⁹Gud tar jo ikke parti for fyrster og akter ikke en rik høiere enn en fattig? De er jo alle hans henders verk.

¹⁹Care nu caută la faţa celor mari, şi nu face deosebire între bogat şi sărac, pentrucă toţi sînt lucrarea mînilor Lui?

²⁰I et øieblikk dør de, midt om natten; folket raver og forgår, og den mektige rykkes bort, ikke ved menneskehånd.

²⁰Într'o clipă, ei îşi pierd viaţa. La miezul nopţii, un popor se clatină şi piere. Cel puternic piere, fără amestecul mînii vreunui om.

²¹For hans øine vokter på hver manns veier, og han ser alle hans skritt;

²¹Căci Dumnezeu vede purtatea tuturor, priveşte paşii fiecăruia.

²²det finnes intet mørke og ingen dødsskygge hvor de som gjør ondt kan skjule sig;

²²Nu este nici întunerec, nici umbră a morţii, unde să se poată ascunde cei ce fac fărădelegea.

²³Gud har ikke nødig å gi lenge akt på en mann før han må møte for Guds dom.

²³Dumnezeu n'are nevoie să privească multă vreme, ca să tragă pe un om la judecată înaintea Lui.

²⁴Han knuser de mektige uten å granske deres sak og setter så andre i deres sted.

²⁴El zdrobeşte pe cei mari fără cercetare, şi pune pe alţii în locul lor.

²⁵Ja, han kjenner deres gjerninger, og han slår dem ned om natten så de går til grunne.

²⁵Căci El cunoaşte faptele lor: noaptea îi răstoarnă, sînt zdrobiţi.

²⁶Han tukter dem som ugjerningsmenn, på et sted hvor alle kan se det;

²⁶Îi loveşte ca pe nişte nelegiuiţi, în faţa tuturor.

²⁷for derfor vek de bort fra ham og aktet ikke på nogen av hans veier,

²⁷Abătîndu-se dela El, şi părăsindtoate căile Lui,

²⁸forat de skulde la de fattiges skrik komme for ham, forat han skulde høre de undertryktes rop.

²⁸ei au făcut să se înalţe la Dumnezeu strigătul săracului. I-au îndreptat luarea aminte la strigătul celui nenorocit.

²⁹Lar han være å skride inn, hvem tør da fordømme ham? Skjuler han sitt åsyn, hvem får da se ham? Både med et folk og med et enkelt menneske gjør han jo således,

²⁹Dacă dă El pace, cine poate s'o turbure? Dacă Îşi ascunde El Faţa, cine poate să -L vadă? La fel se poartă fie cu un popor, fie cu un om,

³⁰forat et gudløst menneske ikke skal herske, forat det ikke skal være snarer for folket.

³⁰pentru ca nelegiuitul să nu mai stăpînească şi să nu mai fie o cursă pentru popor.

³¹For har vel et slikt menneske nogensinne sagt til Gud: Jeg har vært overmodig, jeg vil herefter ikke gjøre det som ondt er;

³¹Căci a zis el vreodată lui Dumnezeu: ,Am fost pedepsit, nu voi mai păcătui;

³²det jeg ikke ser, det må du lære mig; har jeg gjort urett, så vil jeg ikke gjøre det mere?

³²arată-mi ce nu văd; dacă am făcut nedreptăţi, nu voi mai face?`

³³Skulde han vel gjengjelde efter ditt tykke? Du har jo klandret ham*. Så må du velge og ikke jeg, og hvad du vet, får du si. / {* nemlig for hans gjengjeldelse.}

³³Oare după părerea ta va face Dumnezeu dreptate? Tu lepezi, tu alegi, şi nu eu; Spune dar ce ştii!

³⁴Forstandige menn vil si til mig, ja hver vismann som hører på mig:

³⁴Oamenii cu pricepere vor fi de părerea mea, înţeleptul care m'ascultă va gîndi ca mine:

³⁵Job taler uten skjønnsomhet, og hans ord er ikke forstandige.

³⁵,Iov vorbeşte fără pricepere, şi cuvîntările lui sînt lipsite de judecată.

³⁶Gid Job måtte bli prøvd uavlatelig, fordi han har svart på onde menneskers vis!

³⁶Să fie încercat dar mai departe, fiindcă răspunde ca cei răi!

³⁷For til sin synd legger han brøde; her iblandt oss klapper han i hendene* og bruker mange ord om Gud. / {* d.e. han håner; JBS 27, 23.}

³⁷Căci adaugă la greşelile lui păcate noi; bate din palme în mijlocul nostru, îşi înmulţeşte cuvintele împotriva lui Dumnezeu.``