1Ja, over dette forferdes mitt hjerte og hopper i mitt bryst.
1La auzul acestor lucruri îmi tremură inima de tot, şi sare din locul ei.
2Hør, hør braket av hans røst og det drønn som går ut av hans munn!
2Ascultaţi, ascultaţi trăsnetul tunetului Său, bubuitul care iese din gura Lui!
3Under hele himmelen lar han det fare, og han sender sitt lys til jordens ytterste ender.
3Îl rostogoleşte pe toată întinderea cerurilor, şi fulgerul Lui luminează pînă la marginile pămîntului.
4Efterpå brøler røsten, han tordner med sin veldige røst; han holder ikke lynene tilbake når hans røst lar sig høre.
4Apoi se aude un bubuit, tună cu glasul Lui măreţ; şi nu mai opreşte fulgerul, de îndată ce răsună glasul Lui.
5Gud tordner underfullt med sin røst; han gjør storverk, og vi forstår dem ikke.
5Dumnezeu tună cu glasul Lui în chip minunat; face lucruri mari pe cari noi nu le înţelegem.
6Han sier til sneen: Fall til jorden! - og likeså til skyllregnet, sitt sterke skyllregn.
6El zice zăpezii: ,Cazi pe pămînt!` Zice acelaş lucru ploii, chiar şi celor mai puternice ploi.
7Hvert menneskes hånd forsegler han*, forat alle mennesker som han har skapt, må komme til å kjenne ham. / {* d.e. han gjør det umulig for mennesket å utføre sitt arbeid på marken.}
7Pecetluieşte mîna tuturor oamenilor, pentruca toţi să se recunoască de făpturi ale Lui.
8Da går de ville dyr inn i sine huler, og de holder sig i sine hi.
8Fiara sălbatică se trage într'o peşteră, şi se culcă în vizuina ei.
9Fra Sydens innerste kammer kommer storm, og med nordenvinden kommer kulde.
9Vijelia vine dela miazăzi, şi frigul, din vînturile dela miazănoapte.
10Av Guds ånde kommer is, og brede vann bindes.
10Dumnezeu, prin suflarea Lui, face ghiaţa, şi micşorează locul apelor mari.
11Med væte fyller han skyen, og han spreder sine lynskyer,
11Încarcă norii cu aburi, şi -i risipeşte schinteietori;
12og de svinger hit og dit, efter som han leder dem, forat de skal utføre alt det han byder dem, over den vide jord;
12mişcarea lor se îndreaptă după planurile Lui, pentru împlinirea a tot ce le porunceşte El pe faţa pămîntului locuit.
13enten til tukt, når det er til gagn for hans jord, eller til velsignelse lar han dem komme.
13Îi face să pară ca o nuia cu care loveşte pămîntul, sau ca un semn al dragostei Lui.
14Vend ditt øre til dette, Job! Stå stille og gi akt på Guds under!
14Iov, ia aminte la aceste lucruri! Priveşte liniştit minunile lui Dumnezeu!
15Forstår du hvorledes Gud styrer dem og lar sine skyers lyn blinke frem?
15Ştii cum cîrmuieşte Dumnezeu norii, şi cum face să strălucească din ei fulgerul Său?
16Forstår du hvorledes skyene svever om i luften, forstår du den Allvitendes under,
16Înţelegi tu plutirea norilor, minunile Aceluia a cărui ştiinţă este desăvîrşită?
17du hvis klær blir varme når jorden ligger og dormer i sønnenvind?
17Ştii pentruce ţi se încălzesc veşmintele, cînd se odihneşte pămîntul de vîntul de miazăzi?
18Kan du med ham spenne ut himmelen, så fast som et speil av støpt metall?
18Poţi tu să întinzi cerurile ca El, tari ca o oglindă turnată?
19Lær oss hvad vi skal si til ham! Vi kan ikke fremføre noget for bare mørke.
19Arată-ne ce trebuie să -I spunem. Căci sîntem prea neştiutori ca să -I putem vorbi.
20Skal det fortelles ham at jeg vil tale med ham? Har nogen sagt at han ønsker sin egen undergang?
20Cine -I va da de veste că Îi voi vorbi? Dar care este omul care-şi doreşte pierderea?
21Og nu, menneskene ser ikke lyset, enda det skinner klart på himmelen, og en vind er faret frem og har renset den.
21Acum, fireşte, nu putem vedea lumina soarelui care străluceşte în dosul norilor, dar va trece un vînt şi -l va curăţi;
22Fra Norden kommer gull; om Gud er der en forferdende herlighet.
22dela miază-noapte ne vine aurora, şi ce înfricoşată este măreţia care înconjoară pe Dumnezeu!
23Den Allmektige finner vi ikke, han som er så stor i makt; men retten og den strenge rettferdighet krenker han ikke.
23Pe Cel Atotputernic nu -L putem ajunge, căci este mare în tărie, dar dreptul şi dreptatea deplină El nu le frînge.
24Derfor frykter menneskene ham; men han enser ikke nogen selvklok mann.
24De aceea oamenii trebuie să se teamă de El; El nu-Şi îndreaptă privirile spre cei ce se cred înţelepţi.``