1Halleluja! Pris Herren, for han er god, hans miskunnhet varer evindelig.
1Lăudaţi pe Domnul! Lăudaţi pe Domnul, căci este bun, căci îndurarea Lui ţine în veci!
2Hvem kan utsi Herrens veldige gjerninger, forkynne all hans pris?
2Cine va putea spune isprăvile măreţe ale Domnului? Cine va putea vesti toată lauda Lui?
3Salige er de som tar vare på det som rett er, den som gjør rettferdighet til enhver tid.
3Ferice de cei ce păzesc Legea, de cei ce înfăptuiesc dreptatea în orice vreme!
4Kom mig i hu, Herre, efter din nåde mot ditt folk, se til mig med din frelse,
4Adu-Ţi aminte de mine, Doamne, în bunăvoinţa Ta pentru poporul Tău! Adu-Ţi aminte de mine, şi dă -i ajutorul Tău,
5så jeg kan se på dine utvalgtes lykke, glede mig med ditt folks glede, rose mig med din arv!
5ca să văd fericirea aleşilor Tăi, să mă bucur de bucuria poporului Tău, şi să mă laud cu moştenirea Ta!
6Vi har syndet med våre fedre, vi har gjort ille, vi har vært ugudelige.
6Noi am păcătuit ca şi părinţii noştri, am săvîrşit nelegiuirea, am făcut rău.
7Våre fedre i Egypten aktet ikke på dine undergjerninger, de kom ikke i hu dine mange nådegjerninger, men var gjenstridige ved havet, ved det Røde Hav.
7Părinţii noştri în Egipt n'au luat aminte la minunile Tale, nu şi-au adus aminte de mulţimea îndurărilor Tale, şi au fost neascultători la mare, la marea Roşie.
8Dog frelste han dem for sitt navns skyld, for å kunngjøre sitt velde,
8Dar El i -a scăpat, din pricina Numelui Lui, ca să-Şi arate puterea.
9og han truet det Røde Hav, og det blev tørt, og han lot dem gå gjennem dypene som i en ørken,
9A mustrat marea Roşie, şi ea s'a uscat; şi i -a trecut prin adîncuri ca printr'un pustiu.
10og han frelste dem av hans hånd som hatet dem, og forløste dem av fiendens hånd,
10I -a scăpat din mîna celui ce -i ura, şi i -a izbăvit din mîna vrăjmaşului.
11og vannet skjulte deres motstandere, det blev ikke én av dem tilbake.
11Apele au acoperit pe protivnicii lor. N'a rămas unul măcar din ei.
12Da trodde de på hans ord, de sang hans pris.
12Atunci ei au crezut în cuvintele Lui şi au cîntat laudele Lui.
13Men snart glemte de hans gjerninger, de bidde ikke på hans råd;
13Dar au uitat curînd lucrările Lui, şi n'au aşteptat împlinirea planurilor Lui.
14men de blev grepet av begjærlighet i ørkenen, og de fristet Gud på det øde sted.
14Ci i -a apucat pofta în pustie, şi au ispitit pe Dumnezeu în pustietate.
15Da gav han dem det de vilde ha, men sendte tærende sykdom over deres liv.
15El le -a dat ce cereau; dar a trimes o molimă printre ei.
16Og de blev avindsyke mot Moses i leiren, mot Aron, Herrens hellige.
16În tabără au fost geloşi pe Moise, şi pe Aaron, sfîntul Domnului.
17Jorden oplot sig og slukte Datan og skjulte Abirams hop,
17Atunci s'a deschis pămîntul, şi a înghiţit pe Datan, şi s'a închis deasupra cetei lui Abiram.
18og en ild satte deres hop i brand, en lue brente op de ugudelige.
18Focul le -a aprins ceata, şi flacăra a mistuit pe cei răi.
19De gjorde en kalv ved Horeb og tilbad et støpt billede,
19Au făcut un viţel în Horeb. S'au închinat înaintea unui chip turnat,
20og de byttet sin ære* mot billedet av en okse, som eter gress. / {* 5MO 10, 21.}
20şi au schimbat Slava lor, pe chipul unui bou, care mănîncă iarbă.
21De glemte Gud, sin frelser, som hadde gjort store ting i Egypten,
21Au uitat pe Dumnezeu, Mîntuitorul lor, care făcuse lucruri mari în Egipt,
22undergjerninger i Kams land, forferdelige ting ved det Røde Hav.
22minuni în ţara lui Ham, semne minunate la marea Roşie.
23Da sa han at han vilde ødelegge dem, dersom ikke Moses, hans utvalgte, hadde stilt sig i gapet for hans åsyn for å avvende hans vrede fra å ødelegge dem.
23Şi El a vorbit să -i nimicească: dar Moise, alesul său, a stătut la mijloc înaintea Lui, ca să -L abată dela mînia Lui şi să -L oprească să -i nimicească.
24Og de foraktet det herlige land, de trodde ikke hans ord,
24Ei au nesocotit ţara desfătărilor; n'au crezut în Cuvîntul Domnului,
25og de knurret i sine telt, de hørte ikke på Herrens røst.
25ci au cîrtit în corturile lor, şi n'au ascultat de glasul Lui.
26Da opløftet han sin hånd og svor at han vilde la dem falle i ørkenen
26Atunci El a ridicat mîna şi a jurat că -i va face să cadă în pustie,
27og la deres avkom falle iblandt hedningene og sprede dem i landene.
27că le va doborî sămînţa printre neamuri, şi -i va împrăştia în mijlocul ţărilor.
28Og de bandt sig til Ba'al-Peor og åt av offere til døde*, / {* d.e. de livløse avgudsbilleder.}
28Ei s'au alipit de Baal-Peor, şi au mîncat vite jertfite morţilor.
29og de vakte harme ved sine gjerninger, og en plage brøt inn iblandt dem.
29Au mîniat astfel pe Domnul prin faptele lor, şi o urgie a izbucnit între ei.
30Da stod Pinehas frem og holdt dom, og plagen stanset;
30Dar Fineas s'a sculat şi a făcut judecată, şi astfel urgia s'a oprit.
31og det blev regnet ham til rettferdighet fra slekt til slekt evindelig.
31Lucrul acesta i -a fost socotit ca o stare de neprihănire, din neam în neam, pe vecie.
32Og de vakte vrede ved Meribas vann, og det gikk Moses ille for deres skyld;
32Ei au mîniat pe Domnul la apele Meriba; şi Moise a fost pedepsit din pricina lor.
33for de var gjenstridige mot hans* Ånd, og han talte tankeløst med sine leber. / {* d.e. Guds.}
33Căci s'au răzvrătit împotriva Duhului Lui, şi Moise a vorbit în chip uşuratic cu buzele.
34De ødela ikke de folk som Herren hadde talt til dem om,
34Ei n'au nimicit popoarele, pe cari le poruncise Domnul să le nimicească.
35men de blandet sig med hedningene og lærte deres gjerninger,
35Ci s-au amestecat cu neamurile, şi au învăţat faptele lor,
36og de tjente deres avguder, og disse blev dem til en snare,
36au slujit idolilor lor, cari au fost o cursă pentru ei.
37og de ofret sine sønner og sine døtre til maktene*. / {* d.e. avgudene.}
37Şi-au jertfit fiii şi fiicele la idoli,
38og de utøste uskyldig blod, sine sønners og sine døtres blod, som de ofret til Kana'ans avguder, og landet blev vanhelliget ved blod.
38au vărsat sînge nevinovat, sîngele fiilor şi fiicelor lor, pe cari i-au jertfit idolilor din Canaan, şi ţara a fost spurcată astfel prin omoruri.
39De blev urene ved sine gjerninger og drev hor ved sin adferd.
39S'au spurcat prin faptele lor, au desfrînat prin faptele lor.
40Da optendtes Herrens vrede mot hans folk, og han fikk avsky for sin arv.
40Atunci Domnul S'a aprins de mînie împotriva poporului Său, şi a urît moştenirea Lui.
41Og han gav dem i hedningers hånd, og de som hatet dem, hersket over dem,
41I -a dat în mînile neamurilor, cei ce îi urau au stăpînit peste ei,
42og deres fiender trengte dem, og de blev ydmyket under deres hånd.
42vrăjmaşii lor i-au asuprit, şi au fost smeriţi supt puterea lor.
43Mange ganger utfridde han dem; men de var gjenstridige i sine råd, og de sank ned i usseldom for sin misgjernings skyld.
43El de mai multe ori i -a izbăvit, dar ei s'au arătat neascultători în planurile lor, şi au ajuns nenorociţi prin nelegiuirea lor.
44Og han så til dem når de var i nød, idet han hørte deres klagerop.
44Dar El le -a văzut strîmtorarea, cînd le -a auzit strigătele.
45Og i sin godhet mot dem kom han sin pakt i hu, og det gjorde ham ondt efter hans store miskunnhet,
45Şi -a adus aminte de legămîntul Său, şi a avut milă de ei, după bunătatea Lui cea mare:
46og han lot dem finne barmhjertighet for alle deres åsyn som hadde ført dem i fangenskap.
46a stîrnit pentru ei mila tuturor celor ce i ţineau prinşi de război.
47Frels oss, Herre vår Gud, og samle oss fra hedningene til å love ditt hellige navn, rose oss av å kunne prise dig!
47Scapă-ne, Doamne, Dumnezeul nostru, şi strînge-ne din mijlocul neamurilor, ca să lăudăm Numele Tău cel sfînt, şi să ne fălim cu lauda Ta!
48Lovet være Herren, Israels Gud, fra evighet og til evighet! Og alt folket sier: Amen. Halleluja!
48Binecuvîntat să fie Domnul, Dumnezeul lui Israel, din vecincie în vecinicie! Şi tot poporul să zică: ,,Amin! Lăudaţi pe Domnul!``