1Ikke oss, Herre, ikke oss, men ditt navn gi du ære for din miskunnhets, for din trofasthets skyld!
1Nu nouă, Doamne, nu nouă, ci Numelui Tău dă slavă pentru bunătatea Ta, pentru credincioşia Ta!
2Hvorfor skal hedningene si: Hvor er nu deres Gud?
2Pentruce că zică neamurile: ,,Unde este Dumnezeul lor?``
3Vår Gud er jo i himmelen; han gjør alt det han vil.
3Dumnezeul nostru este în cer, El face tot ce vrea.
4Deres avguder er sølv og gull, et verk av menneskehender.
4Idolii lor sînt argint şi aur, făcuţi de mîni omeneşti.
5De har munn, men taler ikke; de har øine, men ser ikke;
5Au gură, dar nu vorbesc, au ochi, dar nu văd,
6de har ører, men hører ikke; de har nese, men lukter ikke.
6au urechi, dar n'aud, au nas, dar nu miroase,
7Deres hender føler ikke, deres føtter går ikke; de gir ingen lyd med sin strupe.
7au mîni, dar nu pipăie, picioare, dar nu merg; nu scot niciun sunet din gîtlejul lor.
8Som de selv er, blir de som gjør dem, hver den som setter sin lit til dem.
8Ca ei sînt cei ce -i fac; toţi cei ce se încred în ei.
9Israel, sett din lit til Herren! Han er deres hjelp og deres skjold.
9Israele, încrede-te în Domnul! El este ajutorul şi scutul lor.
10Arons hus, sett eders lit til Herren! Han er deres hjelp og deres skjold.
10Casa lui Aaron, încrede-te în Domnul! El este ajutorul şi scutul lor.
11I som frykter Herren, sett eders lit til Herren! Han er deres hjelp og deres skjold.
11Cei ce vă temeţi de Domnul, încredeţi-vă în Domnul! El este ajutorul şi scutul lor.
12Herren kom oss i hu; han skal velsigne, han skal velsigne Israels hus, han skal velsigne Arons hus,
12Domnul Şi-aduce aminte de noi: El va binecuvînta, va binecuvînta casa lui Israel, va binecuvînta casa lui Aaron,
13han skal velsigne dem som frykter Herren, de små med de store.
13va binecuvînta pe cei ce se tem de Domnul, pe cei mici şi pe cei mari.
14Herren la eder vokse i tall, eder og eders barn!
14Domnul să vă înmulţească tot mai mult, pe voi şi pe copiii voştri!
15Velsignet være I av Herren, himmelens og jordens skaper!
15Fiţi binecuvîntaţi de Domnul, care a făcut cerurile şi pămîntul!
16Himmelen er Herrens himmel, men jorden har han gitt menneskenes barn.
16Cerurile sînt ale Domnului, dar pămîntul l -a dat fiilor oamenilor.
17De døde lover ikke Herren, ingen av dem som farer ned i dødsrikets stillhet;
17Nu morţii laudă pe Domnul, şi nici vreunul din cei ce se pogoară în locul tăcerii,
18men vi skal love Herren fra nu av og inntil evig tid. Halleluja!
18ci noi, noi vom binecuvînta pe Domnul, deacum şi pînă în veac. Lăudaţi pe Domnul!