¹En salme, en sang ved husets innvielse, av David.

¹(Un psalm. O cîntare pentru sfinţirea Casei Domnului, făcută de David.) Te înalţ, Doamne, căci m'ai ridicat, şi n'ai lăsat pe vrăjmaşii mei să se bucure de mine.

²Jeg vil ophøie dig, Herre, for du har dradd mig op og ikke latt mine fiender glede sig over mig.

²Doamne, Dumnezeule, eu am strigat către Tine, şi Tu m'ai vindecat.

³Herre min Gud! jeg ropte til dig, og du helbredet mig.

³Doamne, Tu mi-ai ridicat sufletul din locuinţa morţilor, Tu m'ai adus la viaţă din mijlocul celor ce se pogoară în groapă.

⁴Herre! du har ført min sjel op av dødsriket, du har kalt mig til live fra dem som farer ned i graven.

⁴Cîntaţi Domnului, voi cei iubiţi de El, măriţi prin laudele voastre Numele Lui cel Sfînt!

⁵Lovsyng Herren, I hans fromme, og pris hans hellige navn!

⁵Căci mînia Lui ţine numai o clipă, dar îndurarea Lui ţine toată viaţa: seara vine plînsul, iar dimineaţa veselia.

⁶For et øieblikk varer hans vrede, en levetid hans nåde; om aftenen kommer gråt som gjest, og om morgenen er det frydesang.

⁶Cînd îmi mergea bine, ziceam: ,,Nu mă voi clătina niciodată!``

⁷Men jeg sa i min trygghet: Jeg skal ikke rokkes evindelig.

⁷Doamne, prin bunăvoinţa Ta mă aşezasei pe un munte tare... dar Ţi-ai ascuns Faţa, şi m'am turburat.

⁸Herre! ved din nåde hadde du grunnfestet mitt fjell; du skjulte ditt åsyn, da blev jeg forferdet.

⁸Doamne, eu am strigat către tine, şi m'am rugat Domnului, zicînd:

⁹Til dig, Herre, ropte jeg, og til Herren bad jeg ydmykelig:

⁹,,Ce vei cîştiga dacă-mi verşi sîngele, şi mă pogori în groapă? Poate să Te laude ţărîna? Poate ea să vestească credincioşia Ta?

¹⁰Hvad vinning er der i mitt blod, i at jeg farer ned i graven? Mon støvet vil prise dig, vil det forkynne din trofasthet?

¹⁰Ascultă, Doamne, ai milă de mine! Doamne, ajută-mă!`` -

¹¹Hør, Herre, og vær mig nådig! Herre, vær min hjelper!

¹¹Şi mi-ai prefăcut tînguirile în veselie, mi-ai deslegat sacul de jale, şi m'ai încins cu bucurie,

¹²Du omskiftet min klage til dans for mig, du løste mine sørgeklær av mig og omgjordet mig med glede,

¹²pentruca inima mea să-Ţi cînte, şi să nu stea mută. Doamne, Dumnezeule, eu pururea Te voi lăuda!

¹³forat min ære skal lovsynge dig og ikke tie. Herre min Gud! jeg vil prise dig evindelig.