¹Til sangmesteren; av Korahs barn; en salme.

¹(Către mai marele cîntăreţilor. Un psalm al fiilor lui Core.) Ascultaţi lucrul acesta, toate popoarele, luaţi aminte, toţi locuitorii lumii:

²Hør dette, alle folk, vend øret til, alle I som bor i verden,

²mici şi mari, bogaţi şi săraci!

³både lave og høie, rike og fattige, alle tilsammen!

³Gura mea va vorbi cuvinte înţelepte, şi inima mea are gînduri pline de judecată.

⁴Min munn skal tale visdom, og mitt hjertes tanke er forstand.

⁴Eu îmi plec urechea la pildele care îmi sînt însuflate, îmi încep cîntarea în sunetul arfei.

⁵Jeg vil bøie mitt øre til tankesprog, jeg vil fremføre min gåtefulle tale til citaren.

⁵Pentru ce să mă tem în zilele nenorocirii, cînd mă înconjoară nelegiuirea protivnicilor mei?

⁶Hvorfor skal jeg frykte i de onde dager, når mine forfølgeres ondskap omgir mig,

⁶Ei se încred în avuţiile lor, şi se fălesc cu bogăţia lor cea mare.

⁷de som setter sin lit til sitt gods og roser sig av sin store rikdom?

⁷Dar nu pot să se răscumpere unul pe altul, nici să dea lui Dumnezeu preţul răscumpărării.

⁸En mann kan ikke utløse en bror, han kan ikke gi Gud løsepenger for ham

⁸Răscumpărarea sufletului lor este aşa de scumpă, că nu se va face niciodată.

⁹- for deres livs utløsning er for dyr, og han må avstå derfra til evig tid -

⁹Nu vor trăi pe vecie, nu pot să nu vadă mormîntul.

¹⁰så han skulde bli ved å leve evindelig og ikke se graven.

¹⁰Da, îl vor vedea: căci înţelepţii mor, nebunul şi prostul deopotrivă pier, şi lasă altora avuţiile lor.

¹¹Nei, han vil få se den. De vise dør, dåren og den uforstandige omkommer tilsammen og overlater sitt gods til andre.

¹¹Ei îşi închipuiesc că vecinice le vor fi casele, că locuinţele lor vor dăinui din veac în veac, ei, cari dau numele lor la ţări întregi.

¹²Deres hjertes eneste tanke er at deres hus skal stå til evig tid, deres boliger fra slekt til slekt; de kaller sine jorder op efter sine navn.

¹²Dar omul pus în cinste nu dăinuieşte, ci este ca dobitoacele cari se taie.

¹³Og dog blir et menneske i herlighet ikke stående; han er lik dyrene, som går til grunne.

¹³Iată ce soartă au ei, cei plini de atîta încredere, precum şi cei ce îi urmează, cărora le plac cuvintele lor. -

¹⁴Således går det dem som er fulle av selvtillit, og dem som følger dem efter og har behag i deres tale. Sela.

¹⁴Sînt duşi ca o turmă în locuinţa morţilor, îi paşte moartea, şi în curînd oamenii fără prihană îi calcă în picioare: li se duce frumuseţa, şi locuinţa morţilor le este locaşul.

¹⁵Som en fårehjord føres de ned i dødsriket, døden vokter dem, og de opriktige hersker over dem, når morgenen bryter frem, og deres skikkelse blir ødelagt av dødsriket, så de ikke har nogen bolig mere.

¹⁵Dar mie Dumnezeu îmi va scăpa sufletul din locuinţa morţilor, căci mă va lua supt ocrotirea Lui. -

¹⁶Men Gud skal forløse min sjel av dødsrikets vold, for han skal ta mig til sig. Sela.

¹⁶Nu te teme cînd se îmbogăţeşte cineva, şi cînd i se înmulţesc vistieriile casei;

¹⁷Frykt ikke når en mann blir rik, når hans huses herlighet blir stor!

¹⁷căci nu ia nimic cu el cînd moare: vistieriile lui nu se pogoară după el.

¹⁸For han skal intet ta med sig når han dør; hans herlighet skal ikke fare ned efter ham.

¹⁸Să se tot creadă omul fericit în viaţă, să se tot laude cu bucuriile pe cari şi le face,

¹⁹Om han enn velsigner sin sjel i sitt liv, og de priser dig fordi du gjør dig til gode,

¹⁹căci tot în locuinţa părinţilor săi va merge, şi nu va mai vedea lumina niciodată.

²⁰så skal du dog komme til dine fedres slekt; de ser ikke lyset evindelig.

²⁰Omul pus în cinste, şi fără pricepere, este ca dobitoacele pe cari le tai.

²¹Et menneske i herlighet, som ikke har forstand, er lik dyrene, som går til grunne.