1Til sangmesteren, for Jedutun*; av Asaf; en salme. / {* SLM 62, 1.}
1(Către mai marele cîntăreţilor. După Iedutun. Un psalm al lui Asaf.) Strig cu glasul meu către Dumnezeu, strig cu glasul meu către Dumnezeu, şi El mă va asculta.
2Min røst er til Gud, og jeg vil rope; min røst er til Gud, og han vil vende øret til mig.
2În ziua necazului meu, caut pe Domnul; noaptea, mînile îmi stau întinse fără curmare; sufletul meu nu vrea nicio mîngîiere.
3På min nøds dag søker jeg Herren; min hånd er utrakt om natten og blir ikke trett, min sjel vil ikke la sig trøste.
3Mi-aduc aminte de Dumnezeu, şi gem; mă gîndesc adînc în mine, şi mi se mîhneşte duhul. -
4Jeg vil komme Gud i hu og sukke; jeg vil gruble, og min ånd vansmekter. Sela.
4Tu îmi ţii ploapele deschise; şi, de mult ce mă frămînt, nu pot vorbi.
5Du holder mine øine oppe i nattevaktene; jeg er urolig og taler ikke.
5Mă gîndesc la zilele de demult, la anii de odinioară.
6Jeg tenker på fordums dager, på de lengst fremfarne år.
6Mă gîndesc la cîntările mele noaptea, cuget adînc în lăuntrul inimii mele, îmi cade duhul pe gînduri, şi zic:
7Jeg vil komme i hu mitt strengespill om natten, i mitt hjerte vil jeg gruble, og min ånd ransaker.
7,,Va lepăda Domnul pentru totdeauna? Şi nu va mai fi El binevoitor?
8Vil da Herren forkaste i all evighet, og vil han ikke mere bli ved å vise nåde?
8S'a isprăvit bunătatea Lui pe vecie? S'a dus făgăduinţa Lui pentru totdeauna?
9Er det for all tid ute med hans miskunnhet? er hans løfte blitt til intet slekt efter slekt?
9A uitat Dumnezeu să aibă milă? Şi -a tras El, în mînia Lui, înapoi îndurarea?`` -
10Har Gud glemt å være nådig? Har han i vrede tillukket sin barmhjertighet? Sela.
10Atunci îmi zic: ,,Ceeace mă face să sufăr, este că dreapta Celui Prea Înalt nu mai este aceeaş``...
11Jeg sier: Dette er min plage, det er år fra den Høiestes høire hånd.
11Dar tot voi lăuda lucrările Domnului, căci îmi aduc aminte de minunile Tale de odinioară;
12Jeg vil forkynne Herrens gjerninger; for jeg vil komme dine under i hu fra fordums tid.
12da, mă voi gîndi la toate lucrările Tale, şi voi lua aminte la toate isprăvile Tale.
13Og jeg vil eftertenke alt ditt verk, og på dine store gjerninger vil jeg grunde.
13Dumnezeule, căile Tale sînt sfinte! Care Dumnezeu este mare ca Dumnezeul nostru?
14Gud! Din vei er i hellighet; hvem er en gud stor som Gud?
14Tu eşti Dumnezeul, care faci minuni; Tu Ţi-ai arătat puterea printre popoare.
15Du er den Gud som gjør under; du har kunngjort din styrke blandt folkene.
15Prin braţul Tău, Tu ai izbăvit pe poporul Tău, pe fiii lui Iacov şi ai lui Iosif.
16Du har forløst ditt folk med velde, Jakobs og Josefs barn. Sela.
16Cînd Te-au văzut apele, Dumnezeule, cînd Te-au văzut apele, s'au cutremurat, şi adîncurile s'au mişcat.
17Vannene så dig, Gud, vannene så dig, de bevet, ja avgrunnene skalv.
17Norii au turnat apă cu găleata, tunetul a răsunat în nori, şi săgeţile Tale au sburat în toate părţile.
18Skyene utøste vann, himlene lot sin røst høre, ja dine piler fløi hit og dit.
18Tunetul Tău a isbucnit în vîrtej de vînt, fulgerile au luminat lumea: pămîntul s'a mişcat şi s'a cutremurat.
19Din tordens røst lød i stormhvirvelen, lyn lyste op jorderike, jorden bevet og skalv.
19Ţi-ai croit un drum prin mare, o cărare prin apele cele mari, şi nu Ţi s'au mai cunoscut urmele.
20Gjennem havet gikk din vei, og dine stier gjennem store vann, og dine fotspor blev ikke kjent.
20Ai povăţuit pe poporul Tău ca pe o turmă, prin mîna lui Moise şi Aaron.
21Du førte ditt folk som en hjord ved Moses' og Arons hånd.