¹En sang; en salme av Korahs barn; til sangmesteren; efter Mahalat leannot*; en læresalme av Heman, esrahitten. / {* meningen uviss.}

¹(O cîntare. Un psalm al fiilor lui Core. Către mai marele cîntăreţilor. De cîntat cu flautul. O cîntare a lui Heman, Ezrahitul.) Doamne, Dumnezeul mîntuirii mele! Zi şi noapte strig înaintea Ta!

²Herre, min frelses Gud! Om dagen og om natten roper jeg for dig.

²S'ajungă rugăciunea mea înaintea Ta! Ia aminte la cererile mele;

³La min bønn komme for ditt åsyn, bøi ditt øre til mitt klagerop!

³căci mi s'a săturat sufletul de rele, şi mi se apropie viaţa de locuinţa morţilor.

⁴For min sjel er mett av ulykker, og mitt liv er kommet nær til dødsriket.

⁴Sînt pus în rîndul celor ce se pogoară în groapă, sînt ca un om, care nu mai are putere.

⁵Jeg aktes like med dem som farer ned i hulen; jeg er som en mann uten kraft,

⁵Stau întins printre cei morţi, ca cei ucişi şi culcaţi în mormînt, de cari nu-Ţi mai aduci aminte, şi cari sînt despărţiţi de mîna Ta.

⁶frigitt* som en av de døde, lik de ihjelslagne som ligger i graven, som du ikke mere kommer i hu, fordi de er skilt fra din hånd. / {* d.e. ikke lenger stående i din tjeneste.}

⁶M'ai aruncat în groapa cea mai de jos, în întunerec, în adîncuri.

⁷Du har lagt mig i dypenes hule, på mørke steder, i avgrunner.

⁷Mînia Ta mă apasă, şi mă năpădeşti cu toate valurile Tale. -

⁸Din vrede tynger på mig, og med alle dine bølger trenger du mig. Sela.

⁸Ai îndepărtat dela mine pe toţi prietenii mei, m'ai făcut o pricină de scîrbă pentru ei; sînt închis şi nu pot să ies.

⁹Du har drevet mine kjenninger langt bort fra mig, du har gjort mig vederstyggelig for dem; jeg er stengt inne og kommer ikke ut.

⁹Mi se topesc ochii de suferinţă; în toate zilele Te chem, Doamne, şi-mi întind mînile spre Tine!

¹⁰Mitt øie er vansmektet av elendighet; jeg har påkalt dig, Herre, hver dag, jeg har utbredt mine hender til dig.

¹⁰Oare pentru morţi faci Tu minuni? Sau se scoală morţii să Te laude? -

¹¹Mon du gjør undergjerninger for de døde, eller mon dødninger står op og priser dig? Sela.

¹¹Se vorbeşte de bunătatea Ta în mormînt, şi de credincioşia Ta în Adînc?

¹²Mon der fortelles i graven om din miskunnhet, i avgrunnen om din trofasthet?

¹²Sînt cunoscute minunile Tale în întunerec, şi dreptatea Ta în ţara uitării?

¹³Mon din undergjerning blir kjent i mørket, og din rettferdighet i glemselens land?

¹³Doamne, eu îşi cer ajutorul, şi dimineaţa rugăciunea mea se înalţă la Tine.

¹⁴Men jeg roper til dig, Herre, og om morgenen kommer min bønn dig i møte.

¹⁴Pentruce, Doamne, lepezi sufletul meu? Pentruce îmi ascunzi Faţa Ta?

¹⁵Hvorfor, Herre, forkaster du min sjel? Hvorfor skjuler du ditt åsyn for mig?

¹⁵Din tinereţă, sînt nenorocit şi trag să mor, sînt cuprins de spaimele Tale, şi nu ştiu ce să mai fac.

¹⁶Elendig er jeg og døende fra ungdommen av; jeg bærer dine redsler, jeg må fortvile.

¹⁶Mînia Ta trece peste mine, spaimele Tale mă nimicesc de tot.

¹⁷Din vredes luer har gått over mig, dine redsler har tilintetgjort mig.

¹⁷Ele mă înconjoară toată ziua, ca nişte ape, mă înfăşoară toate deodată.

¹⁸De har omgitt mig som vann hele dagen, de har omringet mig alle sammen.

¹⁸Ai depărtat dela mine pe prieteni şi tovarăşi; şi cei de aproape ai mei s'au făcut nevăzuţi.

¹⁹Du har drevet venn og næste langt bort fra mig; mine kjenninger er det mørke sted.