¹En læresalme av Etan, esrahitten.

¹(O cîntare a lui Etan, Ezrahitul.) Voi cînta totdeauna îndurările Domnului: voi spune din neam în neam, cu gura mea, credincioşia Ta.

²Om Herrens nådegjerninger vil jeg synge til evig tid; fra slekt til slekt vil jeg kunngjøre din trofasthet med min munn.

²Căci zic: ,,Îndurarea are temelii vecinice! Tare ca cerurile este credincioşia Ta!`` -

³For jeg sier: Miskunnhet bygges op til evig tid, i himmelen grunnfester du din trofasthet.

³,,Am făcut legămînt cu alesul Meu`` -zice Domnul-,,iată ce am jurat robului Meu David:

⁴[Du sier:] Jeg har gjort en pakt med min utvalgte, jeg har svoret David, min tjener:

⁴,,Îţi voi întări sămînţa pe vecie, şi' -n veci îţi voi aşeza scaunul de domnie.``

⁵Til evig tid vil jeg grunnfeste ditt avkom, og jeg vil bygge din trone fra slekt til slekt. Sela.

⁵Cerurile laudă minunile Tale, Doamne, şi credincioşia Ta în adunarea sfinţilor!

⁶Og himlene priser din underfulle gjerning, Herre, og din trofasthet prises i de helliges forsamling.

⁶Căci, în cer, cine se poate asemăna cu Domnul? Cine este ca Tine între fiii lui Dumnezeu?

⁷For hvem i det høie er å ligne med Herren? Hvem er Herren lik blandt Guds sønner,

⁷Dumnezeu este înfricoşat în adunarea cea mare a sfinţilor, şi de temut pentru toţi ceice stau în jurul Lui.

⁸en Gud, såre forferdelig i de helliges hemmelige råd og fryktelig for alle dem som er omkring ham?

⁸Doamne, Dumnezeul oştirilor, cine este puternic ca Tine, Doamne! Şi credincioşia Ta Te înconjoară.

⁹Herre, hærskarenes Gud, hvem er sterk som du, Herre? Og din trofasthet er rundt omkring dig.

⁹Tu îmblînzeşti mîndria mării; cînd se ridică valurile ei, Tu le potoleşti.

¹⁰Du er den som hersker over havets overmot; når dets bølger reiser sig, lar du dem legge sig.

¹⁰Tu ai zdrobit Egiptul ca pe un hoit, ai risipit pe vrăjmaşii Tăi prin puterea braţului Tău.

¹¹Du har sønderknust Rahab* som en ihjelslått; med din styrkes arm har du spredt dine fiender. / {* SLM 87, 4.}

¹¹Ale Tale sînt cerurile şi pămîntul, Tu ai întemeiat lumea şi tot ce cuprinde ea.

¹²Dig hører himlene til, dig også jorden; jorderike og alt det som fyller det - du har grunnfestet dem;

¹²Tu ai făcut miazănoaptea şi miazăziua; Taborul şi Hermonul se bucură de Numele Tău.

¹³nord og syd - du har skapt dem; Tabor og Hermon jubler over ditt navn.

¹³Braţul tău este puternic, mîna Ta este tare, dreapta Ta este înălţată.

¹⁴Du har en arm med velde; sterk er din hånd, ophøiet er din høire hånd.

¹⁴Dreptatea şi judecata sînt temelia scaunului Tău de domnie; bunătatea şi credincioşia sînt înaintea Feţei Tale.

¹⁵Rettferd og rett er din trones grunnvoll; nåde og sannhet går frem for ditt åsyn.

¹⁵Ferice de poporul, care cunoaşte sunetul trîmbiţei, care umblă în lumina Feţei Tale, Doamne!

¹⁶Salig er det folk som kjenner til jubel*; Herre, i ditt åsyns lys skal de vandre. / {* nemlig over Herren, sin konge.}

¹⁶El se bucură neîncetat de Numele Tău, şi se făleşte cu dreptatea Ta.

¹⁷I ditt navn skal de fryde sig hele dagen, og ved din rettferdighet blir de ophøiet.

¹⁷Căci Tu eşti fala puterii lui; şi, în bunăvoinţa Ta, ne ridici puterea noastră.

¹⁸For du er deres styrkes pryd, og ved din godhet ophøier du vårt horn.

¹⁸Căci Domnul este scutul nostru, Sfîntul lui Israel este împăratul nostru.

¹⁹For Herren er vårt skjold, og Israels Hellige vår konge.

¹⁹Atunci ai vorbit într'o vedenie prea iubitului Tău, şi ai zis: ,,Am dat ajutorul Meu unui viteaz, am ridicat din mijlocul poporului un tînăr;

²⁰Dengang* talte du i et syn til dine fromme** og sa: Jeg har nedlagt hjelp hos en helt, jeg har ophøiet en ung mann av folket. / {* SLM 89, 4. 5.} / {** Guds folk.}

²⁰am găsit pe robul Meu David, şi l-am uns cu untdelemnul Meu cel sfînt.

²¹Jeg har funnet David, min tjener, jeg har salvet ham med min hellige olje.

²¹Mîna Mea îl va sprijini, şi braţul Meu îl va întări.

²²Min hånd skal alltid være med ham, og min arm skal gi ham styrke.

²²Vrăjmaşul nu -l va prinde, şi cel rău nu -l va apăsa;

²³Fienden skal ikke plage ham, og den urettferdige skal ikke undertrykke ham.

²³ci voi zdrobi dinaintea lui pe protivnicii lui, şi voi lovi pe cei ce -l urăsc.

²⁴Men jeg vil sønderknuse hans motstandere for hans åsyn og slå dem som hater ham.

²⁴Credincioşia şi bunătatea Mea vor fi cu el, şi tăria lui se va înălţa prin Numele Meu.

²⁵Og min trofasthet og min miskunnhet skal være med ham, og i mitt navn skal hans horn ophøies.

²⁵Voi da în mîna lui marea, şi în dreapta lui rîurile.

²⁶Og jeg vil la ham legge sin hånd på havet og sin høire hånd på elvene.

²⁶El Îmi va zice: ,,Tu eşti Tatăl meu, Dumnezeul meu şi Stînca mîntuirii mele!``

²⁷Han skal rope til mig: Du er min far, min Gud og min frelses klippe.

²⁷Iar Eu îl voi face întîiul născut, cel mai înalt dintre împăraţii pămîntului.

²⁸Og jeg vil gjøre ham til den førstefødte, til den høieste blandt kongene på jorden.

²⁸Îi voi păstra totdeauna bunătatea Mea, şi legămîntul Meu îi va fi neclintit.

²⁹Jeg vil bevare min miskunnhet mot ham til evig tid, og min pakt skal stå fast for ham.

²⁹Îi voi face vecinică sămînţa, şi scaunul lui de domnie ca zilele cerurilor.

³⁰Og jeg vil la hans avkom bli til evig tid og hans trone som himmelens dager.

³⁰Dacă fiii lui vor părăsi Legea Mea, şi nu vor umbla după poruncile Mele,

³¹Dersom hans barn forlater min lov og ikke vandrer i mine bud,

³¹dacă vor călca orînduirile Mele, şi nu vor păzi poruncile Mele,

³²dersom de krenker mine forskrifter og ikke holder mine befalinger,

³²atunci le voi pedepsi fărădelegile cu nuiaua, şi nelegiuirile cu lovituri;

³³da vil jeg hjemsøke deres synd med ris og deres misgjerning med plager.

³³dar nu-Mi voi îndepărta deloc bunătatea dela ei, şi nu-Mi voi face credincioşia de minciună;

³⁴Men min miskunnhet vil jeg ikke ta fra ham, og min trofasthet skal ikke svikte;

³⁴nu-Mi voi călca legămîntul, şi nu voi schimba ce a ieşit de pe buzele mele.

³⁵jeg vil ikke bryte min pakt og ikke forandre hvad som gikk ut fra mine leber.

³⁵Am jurat odată pe sfinţenia Mea: să mint Eu oare lui David?

³⁶Ett har jeg svoret ved min hellighet, sannelig, for David vil jeg ikke lyve:

³⁶Sămînţa lui va dăinui în veci; scaunul lui de domnie va fi înaintea Mea ca soarele;

³⁷Hans avkom skal bli til evig tid, og hans trone som solen for mitt åsyn.

³⁷ca luna, va dăinui pe vecie, şi ca martorul credincios din cer. -(Oprire).

³⁸Som månen skal den stå evindelig, og vidnet i det høie er trofast. Sela.

³⁸Şi totuş, Tu l-ai îndepărtat, şi Te-ai mîniat pe unsul Tău;

³⁹Og du har forkastet og forsmådd, du er blitt harm på din salvede.

³⁹ai nesocotit legămîntul făcut cu robul Tău; i-ai doborît şi i-ai pîngărit cununa.

⁴⁰Du har rystet av dig pakten med din tjener, du har vanhelliget hans krone ned i støvet.

⁴⁰I-ai prăbuşit toate zidurile, şi i-ai dărîmat toate cetăţuile.

⁴¹Du har revet ned alle hans murer, du har lagt hans festninger i grus.

⁴¹Toţi trecătorii îl jăfuiesc, şi a ajuns de batjocura vecinilor lui.

⁴²Alle de som går forbi på veien, har plyndret ham; han er blitt til hån for sine naboer.

⁴²Ai înălţat dreapta protivnicilor lui, ai înveselit pe toţi vrăjmaşii lui,

⁴³Du har ophøiet hans motstanderes høire hånd, du har gledet alle hans fiender.

⁴³ai făcut ca ascuţişul săbiei lui să dea înapoi, şi nu l-ai sprijinit în luptă.

⁴⁴Og du lot hans skarpe sverd vike og lot ham ikke holde stand i striden.

⁴⁴Ai pus capăt strălucirii lui, şi i-ai trîntit la pămînt scaunul de domnie;

⁴⁵Du har gjort ende på hans glans og kastet hans trone i støvet.

⁴⁵i-ai scurtat zilele tinereţii, şi l-ai acoperit de ruşine. -(Oprire)

⁴⁶Du har forkortet hans ungdoms dager, du har dekket ham med skam. Sela.

⁴⁶Pînă cînd, Doamne, Te vei ascunde fără încetare, şi-Ţi va arde mînia ca focul?

⁴⁷Hvor lenge, Herre, vil du skjule dig evindelig? Hvor lenge skal din harme brenne som ild?

⁴⁷Adu-ţi aminte ce scurtă este viaţa mea, şi pentruce nimic ai făcut pe toţi fiii omului.

⁴⁸Kom dog i hu hvor kort mitt liv er, hvor forgjengelige du har skapt alle menneskenes barn!

⁴⁸Este vreun om care să poată trăi şi să nu vadă moartea, care să poată să-şi scape sufletul din locuinţa morţilor? -

⁴⁹Hvem er den mann som lever og ikke ser døden, som frir sin sjel fra dødsrikets vold? Sela.

⁴⁹Unde sînt, Doamne, îndurările Tale dintîi, pe cari le-ai jurat lui David, în credincioşia Ta?

⁵⁰Hvor er, Herre, dine forrige nådegjerninger, som du tilsvor David i din trofasthet?

⁵⁰Adu-ţi aminte, Doamne, de ocara robilor Tăi, adu-ţi aminte că port în sîn ocara multor popoare;

⁵¹Kom i hu, Herre, dine tjeneres vanære, at jeg må bære alle de mange folk i mitt skjød,

⁵¹adu-Ţi aminte de ocările vrăjmaşilor Tăi, Doamne; de ocările lor împotriva paşilor unsului Tău!

⁵²at dine fiender håner, Herre, at de håner din salvedes fotspor!

⁵²Binecuvîntat să fie Domnul în veci! Amin! Amin!

⁵³Lovet være Herren til evig tid! Amen, amen.