¹En bønn av Moses, den Guds mann. Herre! Du har vært oss en bolig fra slekt til slekt.

¹(O rugăciune a lui Moise, omul lui Dumnezeu.) Doamne, Tu ai fost locul nostru de adăpost, din neam în neam.

²Før fjellene blev til, og du skapte jorden og jorderike, ja fra evighet til evighet er du, Gud.

²Înainte ca să se fi născut munţii, şi înainte ca să se fi făcut pămîntul şi lumea, din vecinicie în vecinicie, Tu eşti Dumnezeu!

³Du byder mennesket vende tilbake til støv og sier: Vend tilbake, I menneskebarn!

³Tu întorci pe oameni în ţărînă, şi zici: ,,Întoarceţi-vă fiii oamenilor!``

⁴For tusen år er i dine øine som den dag igår når den farer bort, som en vakt om natten.

⁴Căci înaintea Ta, o mie de ani sînt ca ziua de ieri, care a trecut, şi ca o strajă din noapte.

⁵Du skyller dem bort, de blir som en søvn. Om morgenen er de som det groende gress;

⁵Îi mături, ca un vis: dimineaţa, sînt ca iarba, care încolţeşte iarăş:

⁶om morgenen blomstrer det og gror, om aftenen visner det og blir tørt.

⁶înfloreşte dimineaţa, şi creşte, iar seara este tăiată şi se usucă.

⁷For vi har gått til grunne ved din vrede, og ved din harme er vi faret bort med forferdelse.

⁷Noi sîntem mistuiţi de mînia Ta, şi îngroziţi de urgia Ta.

⁸Du har satt våre misgjerninger for dine øine, vår skjulte synd for ditt åsyns lys.

⁸Tu pui înaintea Ta nelegiuirile noastre, şi scoţi la lumina Feţei Tale păcatele noastre cele ascunse.

⁹For alle våre dager er bortflyktet i din vrede; vi har levd våre år til ende som et sukk.

⁹Toate zilele noastre pier de urgia Ta, vedem cum ni se duc anii ca un sunet.

¹⁰Vårt livs tid, den er sytti år og, når der er megen styrke, åtti år, og dets herlighet er møie og tomhet; for hastig blev vi drevet fremad, og vi fløi avsted.

¹⁰Anii vieţii noastre se ridică la şaptezeci de ani, iar, pentru cei mai tari, la optzeci de ani; şi lucrul cu care se mîndreşte omul în timpul lor nu este decît trudă şi durere, căci trece iute, şi noi sburăm.

¹¹Hvem kjenner din vredes styrke og din harme, således som frykten for dig krever?

¹¹Dar cine ia seama la tăria mîniei Tale, şi la urgia Ta, aşa cum se cuvine să se teamă de Tine?

¹²Lær oss å telle våre dager, at vi kan få visdom i hjertet!

¹²Învaţă-ne să ne numărăm bine zilele, ca să căpătăm o inimă înţeleaptă!

¹³Vend om, Herre! Hvor lenge? Ha medynk med dine tjenere!

¹³Întoarce-te, Doamne! Pînă cînd zăboveşti? Ai milă de robii Tăi!

¹⁴Mett oss, når morgenen kommer, med din miskunnhet, så vil vi juble og være glade alle våre dager!

¹⁴Satură-ne în fiecare dimineaţă de bunătatea Ta, şi toată viaţa noastră ne vom bucura şi ne vom veseli.

¹⁵Gled oss så mange dager som du har plaget oss, så mange år som vi har sett ulykke!

¹⁵Înveseleşte-ne tot atîtea zile cîte ne-ai smerit, tot atîţia ani cît am văzut nenorocirea!

¹⁶La din gjerning åpenbares for dine tjenere og din herlighet over deres barn!

¹⁶Să se arate robilor Tăi lucrarea Ta, şi slava Ta fiilor lor!

¹⁷Og Herrens, vår Guds liflighet være over oss, og våre henders gjerning fremme du for oss, ja, våre henders gjerning, den fremme du!

¹⁷Fie peste noi bunăvoinţa Domnului Dumnezeului nostru! Şi întăreşte lucrarea mînilor noastre, da, întăreşte lucrarea mînilor noastre!