1Jag efter kjærligheten! Streb efter de åndelige gaver, men mest efter å tale profetisk!
1Prizadevajte si za ljubezen, hrepenite pa tudi po duhovnih darovih, a najbolj, da prorokujete.
2For den som taler med tunge, taler ikke for mennesker, men for Gud; for ingen skjønner det, men han taler hemmeligheter i Ånden;
2Kajti kdor govori v tujem jeziku, ne govori ljudem, ampak Bogu; kajti nihče ga ne razume, v duhu pa govori skrivnosti.
3den derimot som taler profetisk, taler for mennesker til opbyggelse og formaning og trøst.
3A kdor prorokuje, govori ljudem, da jim služi v napredovanje in jih tolaži in opominja:
4Den som taler med tunge, opbygger sig selv; men den som taler profetisk, opbygger menigheten.
4Kdor govori v jeziku, streže sebi v napredek, kdor pa prorokuje, pospešuje napredek cerkve.
5Allikevel ønsker jeg at I alle talte med tunger, men heller at I talte profetisk; den som taler profetisk, er større enn den som taler med tunger, medmindre han tyder det, så at menigheten kan få opbyggelse av det.
5Hotel bi pa, da vsi govorite jezike, a veliko bolj, da prorokujete. Večji je, kdor prorokuje, nego kdor govori jezike, razen če bi razkladal, da bi cerkev prejela, kar ji služi v napredek.
6Og nu, brødre, om jeg kommer til eder og taler med tunger, hvad vil det da gagne eder, medmindre jeg taler til eder enten med åpenbaring eller med kunnskap, enten med profetiske ord eller med lære?
6Tako pa, bratje, če pridem k vam, jezike govoreč, kaj vam bom koristil, ko vam ne govorim ali v razodetju, ali v spoznanju, ali v proroštvu, ali v nauku?
7Dersom de livløse ting som gir lyd, enten det er en fløite eller en harpe, ikke gir forskjellige toner, hvorledes kan en da skjønne det som spilles på fløiten eller på harpen?
7Brezdušna godala, bodisi piščal ali citre, naj se tudi glase, če pa razločka nimajo v glasovih, kako bomo umeli, kaj se piska ali citra?
8Og om en basun gir en utydelig lyd, hvem vil da gjøre sig rede til strid?
8Saj tudi če da trobenta nerazločen glas, kdo se pripravi za boj?
9Således også med eder: Dersom I ikke med eders tunge fremfører tydelig tale, hvorledes kan en da skjønne det som blir sagt? I vil jo da tale bort i været.
9Tako tudi z vami: če z jezikom ne govorite razumljive besede, kako bodo umeli, kaj pravite? V zrak boste govorili.
10Så mange slags sprog er det nu visst i verden, og det er intet av dem som ikke har sin betydning;
10Toliko raznovrstnih glasov, postavim, je na svetu in nobeden ni brez pomena.
11dersom jeg altså ikke kjenner sprogets betydning, blir jeg en utlending for den som taler, og den som taler, blir en utlending for mig.
11Če torej ne vem pomena glasu, bodem tujec govorečemu in govoreči bode meni tujec.
12Således også med eder: Når I streber efter de åndelige gaver, så søk å få dem i rikelig mål til menighetens opbyggelse.
12Tako tudi z vami: ker ste vneti za duhovne dari, iščite, da jih imate obilo in ž njimi služite v napredovanje cerkve.
13Derfor, den som taler med tunge, han bede om at han må kunne tyde det!
13Zato, kdor govori v jeziku, naj moli, da bi mogel razkladati.
14For dersom jeg beder med tunge, da beder min ånd, men min forstand er uten frukt.
14Kajti če molim v jeziku, duh moj moli, a um moj je brez sadu.
15Hvorledes er det altså? Jeg vil bede med ånden, men jeg vil også bede med forstanden; jeg vil lovsynge med ånden, men jeg vil også lovsynge med forstanden.
15Kaj torej? Molil bom z duhom, a molil bom tudi z umom; prepeval bom z duhom, a prepeval bom tudi z umom.
16For dersom du lover Gud med din ånd, hvorledes skal da nogen blandt de ukyndige kunne si amen til din takkebønn? han vet jo ikke hvad du sier;
16Sicer, če hvališ Boga le z duhom, kako poreče ta, ki je nepoučen, Amen na tvojo zahvalo, ko ne ve, kaj govoriš?
17for du holder vel en smukk takkebønn, men den andre får ingen opbyggelse av det.
17Ti se resda lepo zahvaljuješ, ali drugemu ne služiš za napredek.
18Jeg takker Gud: jeg taler mere med tunge enn I alle;
18Zahvaljujem Boga, da govorim v jezikih bolj nego vi vsi;
19men i en menighets-samling vil jeg heller tale fem ord med min forstand, for derved å lære andre, enn ti tusen ord med tunge.
19toda v cerkvi rečem rajši pet besed s svojim umom, da poučim tudi druge, nego pa deset tisoč besed v jeziku.
20Brødre! vær ikke barn i forstand, men vær barn i ondskap; i forstand derimot skal I være fullvoksne!
20Bratje, ne bodite deca v razumu, ampak v zlobi bodite deca, a v razumu bodite popolni!
21Det er skrevet i loven: Ved folk med fremmed tungemål og ved fremmedes leber vil jeg tale til dette folk, og enda skal de ikke høre på mig, sier Herren.
21V postavi je pisano: „S tujimi jeziki in z ustnami tujcev bom govoril temu ljudstvu, in tudi tako me ne bodo poslušali, pravi Gospod“.
22Så er da tungene til et tegn, ikke for de troende, men for de vantro; den profetiske tale derimot er ikke for de vantro, men for de troende.
22Jeziki so torej za znamenje ne tem, ki verujejo, temuč nevernim, proroštvo pa ne nevernim, temuč tem, ki verujejo.
23Om da hele menigheten kommer sammen, og alle taler med tunger, og det så kommer ukyndige eller vantro inn, vil de da ikke si at I er fra eder selv?
23Ko bi se torej sešla cerkev vsa na en kraj in bi vsi govorili jezike in bi prišli tja tudi nepoučeni ali neverniki, ne poreko li, da norite?
24Men om alle taler profetisk, og det så kommer inn en vantro eller en ukyndig, så refses han av alle og dømmes av alle,
24Ko pa vsi prorokujejo, a pride tja kak nevernik ali nepoučen človek, ga prepričujejo vsi, ga sodijo vsi,
25hans hjertes skjulte tanker åpenbares, og så vil han falle på sitt ansikt og tilbede Gud, og vidne at Gud sannelig er iblandt eder.
25skrivnosti njegovega srca se razodevajo, in tako bo padel na obraz in molil Boga in priznaval, da je Bog zares med vami.
26Hvorledes er det altså, brødre? Når I kommer sammen, så har hver av eder en salme eller en lære eller en åpenbaring eller en tunge eller en tydning: la alt skje til opbyggelse!
26Kaj torej, bratje? Kadar se shajate, ima vsak vas ali psalm, ali nauk, ali razodetje, ali jezik, ali razkladanje. Vse naj se zgodi tako, da se pospešuje napredek.
27Taler nogen med tunge, da la det være to eller i det høieste tre hver gang, og den ene efter den annen, og la én tyde det!
27Če kdo govori v jeziku, naj govorita po dva ali kvečjemu po trije in drug za drugim, in eden naj razklada.
28Men er det ingen til stede som kan tyde, da skal han tie i menighets-samlingen, men tale for sig selv og for Gud.
28Ko bi pa ne bilo razkladalca, naj molči v zboru, a govori naj sebi in Bogu.
29Men av profeter tale to eller tre, og de andre prøve det!
29Proroki naj pa govore dva ali trije, drugi naj pa razsojajo.
30og får en annen en åpenbaring mens han sitter der, da skal den første tie.
30Ako pa drugi, ki sedi zraven, prejme razodetje, naj molči prvi.
31For I kan alle tale profetisk, én ad gangen, så alle kan lære og alle formanes;
31Kajti morete vsi, eden po eden, prorokovati, da prejmo vsi pouk in se vsi potolažijo.
32og profeters ånder er profeter lydige;
32In duhovi proroški so pokorni prorokom;
33for Gud er ikke uordens Gud, men freds Gud.
33zakaj Bog ni Bog nereda, ampak miru, kakor po vseh zborih svetniških.
34Likesom i alle de helliges menigheter, skal eders kvinner tie i menighets-samlingene; for det tillates dem ikke å tale, men de skal underordne sig, som også loven sier.
34Žene naj v vaših zborih molče; kajti ni jim dopuščeno govoriti, temuč podložne naj bodo, kakor veli tudi postava.
35Men vil de få rede på noget, da skal de spørre sine egne menn hjemme; for det sømmer sig ikke for en kvinne å tale i menighets-samling.
35A če se hočejo česa naučiti, doma naj vprašajo svoje može; zakaj nespodobno je ženi govoriti v cerkvenem zboru.
36Eller var det fra eder Guds ord gikk ut? eller er I de eneste det er nådd til?
36Ali pa je od vas izšla beseda Božja? ali pa je prišla k vam samim?
37Tror nogen at han er en profet eller en åndelig, da skal han skjønne at det jeg skriver til eder, er Herrens bud.
37Če kdo misli, da je prorok ali z Duhom obdarovan, naj spozna, kar vam pišem, da je Gospodova zapoved.
38Men om nogen ikke skjønner det, så får han la det være.
38Če pa kdo noče umeti, naj ne ume.
39Derfor, brødre, streb efter å tale profetisk, og hindre ikke nogen i å tale med tunger;
39Zatorej, bratje moji, gorite za to, da prorokujete, in nikar ne branite govoriti v jezikih!Vse naj se spodobno in po redu godi.
40men la alt skje sømmelig og med orden!
40Vse naj se spodobno in po redu godi.