1Da tok Job til orde og sa:
1A Job odgovori in reče:
2Hvor lenge vil I bedrøve min sjel og knuse mig med ord?
2Doklej hočete žaliti dušo mojo in me tlačiti z besedami?
3Det er nu tiende gang I håner mig og ikke skammer eder ved å krenke mig.
3Desetkrat ste me že zasramovali, in vas ni sram, da me tolikanj žalite!
4Har jeg virkelig faret vill, da blir min villfarelse min egen sak.
4Ako sem pa res kriv, krivda moja ostaja pri meni.
5Vil I virkelig ophøie eder over mig og vise mig at min vanære har rammet mig med rette?
5Če pa se res hočete veličati zoper mene in mi očitati sramoto mojo:
6Så vit da at Gud har gjort mig urett og satt sitt garn omkring mig!
6vedite, da me je Bog okrivičil in me obdal z mrežo svojo.
7Se, jeg roper: Vold! - men jeg får intet svar; jeg skriker om hjelp, men det er ingen rett å få.
7Glej, vpijem: Sila se mi godi! a nihče me ne sliši, kličem za pomoč, pa ni sodbe zame.
8Min vei har han stengt, så jeg ikke kommer frem, og over mine stier legger han mørke.
8Zagradil mi je pot, da ne morem preiti, in steze moje je zavil v temino.
9Min ære har han avklædd mig og tatt bort kronen fra mitt hode.
9Slekel me je moje slave in venec mi je snel z glave.
10Han bryter mig ned på alle kanter, så jeg går til grunne, og han rykker op mitt håp som et tre.
10Na vseh straneh me je podrl, da ginem, in izruval je kakor drevo upanje moje.
11Han lar sin vrede brenne mot mig og akter mig som sin fiende.
11Storil je, da zoper mene plamti srd njegov in šteje me med nasprotnike svoje.
12Hans hærflokker kommer alle sammen og rydder sig vei mot mig, og de leirer sig rundt om mitt telt.
12Čete njegove so hkrati pridrle in napravile svojo pot zoper mene, in raztaborile so se okrog šatora mojega.
13Mine brødre har han drevet langt bort fra mig, og mine kjenninger er blitt aldeles fremmede for mig.
13Brate moje je oddalil od mene, in znanci moji so se mi docela odtujili.
14Mine nærmeste holder sig borte, og mine kjente har glemt mig.
14Odtegujejo se mi bližnji sorodniki moji in zaupniki moji so me pozabili.
15Mine husfolk og mine tjenestepiker akter mig for en fremmed; jeg er en utlending i deres øine.
15Gostači hiše moje in dekle moje me štejejo za tujca, inostranec sem postal v njih očeh.
16Kaller jeg på min tjener, så svarer han ikke; med egen munn må jeg bønnfalle ham.
16Kličem hlapca svojega, a ne da mi odgovora, z usti svojimi ga milo moram prositi.
17Min ånde er motbydelig for min hustru, og min vonde lukt for min mors sønner.
17Dih moj se gnusi ženi moji in smrad moj matere moje otrokom.
18Endog barn forakter mig; vil jeg reise mig, så taler de mot mig.
18Celo deca me zaničuje; ko hočem vstati, govore zoper mene.
19Alle mine nærmeste venner avskyr mig, og de jeg elsket, har vendt sig mot mig.
19Mrzé me vsi, ki sem se ž njimi srčno družil, in katere sem ljubil, so se obrnili zoper mene.
20Mine ben trenger ut gjennem min hud og mitt kjøtt, og bare tannhinnen er ennu urørt på mig.
20Kosti mi lepé na koži in mesu, komaj zobrnice so mi ostale.
21Forbarm eder, forbarm eder over mig, I mine venner! For Guds hånd har rørt ved mig.
21Usmilite se me, usmilite se me, prijatelji moji, kajti roka Božja me je zadela.
22Hvorfor forfølger I mig likesom Gud og blir ikke mette av mitt kjøtt?
22Zakaj me preganjate kakor Bog mogočni in se ne morete nasititi mesa mojega?
23Men gid mine ord måtte bli opskrevet! Gid de måtte bli optegnet i en bok,
23O da bi se zapisale besede moje, o da bi se začrtale v knjigo!
24ja, med jerngriffel og bly for evig bli hugget inn i sten!
24Da bi jih v skalo vsekali z železnim pisalom in s svincem zalili za vekomaj!
25Men jeg - jeg vet min gjenløser lever, og som den siste skal han stå frem på støvet.
25A jaz vem, da živi Odrešenik moj, in On, ki je poslednji, se postavi nad prahom;
26Og efterat denne min hud er blitt ødelagt, skal jeg ut fra mitt kjød skue Gud,
26in ko bo za kožo mojo to telo strto, vendar bom gledal iz svojega mesa Boga,
27han som jeg skal skue, mig til gode, han som mine øine skal se og ikke nogen fremmed - mine nyrer tæres bort i mitt liv*. / {* av lengsel herefter, 2KO 5, 2.}
27ki ga jaz sam bom gledal sebi v dobro, in ga bodo videle moje oči, in ne bodem mu tujec. Obisti moje koprne v meni.
28Når I sier: Hvor vi skal forfølge ham! - I har jo funnet skylden hos mig -
28Ako govorite, kako ga bomo preganjali! češ, da se je korenina hudobne stvari našla v meni,bojte se meča! kajti meč bo maščeval krivice, da bi vedeli, da je sodba.
29så frykt for sverdet! For vrede er en synd som er hjemfalt til sverd. Dette sier jeg forat I skal tenke på at det kommer en dom.
29bojte se meča! kajti meč bo maščeval krivice, da bi vedeli, da je sodba.