1Da tok Job til orde og sa:
1In Job odgovori in reče:
2Ennu idag gjelder min klage for å være gjenstridighet; min hånd hviler dog tungt på mitt sukk*. / {* d.e. jeg søker dog å dempe min klage.}
2Tudi danes še je kljubovalen odgovor moj; udarec moj je težji nego zdihovanje moje.
3Bare jeg visste å finne ham og kunde komme frem til hans trone!
3O da bi vedel, kje Ga morem najti, da bi prišel prav do Njegovega stola!
4Jeg skulde legge min sak frem for hans åsyn og fylle min munn med beviser.
4Razložil bi pravdo svojo pred Njim, usta svoja bi napolnil z dokazi.
5Jeg skulde få vite de ord han vilde svare mig, og merke mig hvad han vilde si til mig.
5Hotel bi znati besede, ki mi jih odgovori, in poslušati, kar mi poreče.
6Skulde han da med full kraft stride mot mig? Mon ikke just han skulde akte på mine ord?
6Ali bi se prepiral z menoj v veliki moči svoji? Ne; On bi samo pazil name.
7Da skulde en rettskaffen mann gå i rette med ham, og jeg skulde slippe fra min dommer for all tid.
7Tedaj bi se jaz poštenjak pravdal ž njim, in za večno bi se rešil sodnika svojega.
8Men går jeg mot øst, så er han ikke der; går jeg mot vest, så blir jeg ikke var ham;
8Glej pa, če grem proti vzhodu, tam ga ni, in proti zahodu, ga ne zasledim;
9er han virksom i nord, så ser jeg ham ikke; går han mot syd, så øiner jeg ham ikke.
9če proti severu, ko vrši delo, ga ne zagledam, zavije se proti jugu, in ga ne vidim.
10For han kjenner den vei jeg holder mig til; prøvde han mig, så skulde jeg gå frem av prøven som gullet.
10Kajti On pozna pot, katere se držim; ko bi me preizkušal, bi se izkazal kakor zlato.
11Min fot holdt sig i hans spor; jeg fulgte hans vei og bøide ikke av.
11Koraka njegovega se je trdno držala noga moja, na pot njegovo sem pazil in nisem stopil ž nje;
12Fra hans lebers bud vek jeg ikke; fremfor min egen lov* aktet jeg på hans munns ord. / {* RMR 7, 23.}
12od zapovedi njegovih usten se nisem umaknil; bolj nego lastno postavo sem hranil ust njegovih besede.
13Men han er den eneste, og hvem hindrer ham? Hvad hans sjel lyster, det gjør han.
13Ali on si je vedno enak, in kdo ga more odvrniti od njegovih misli? Česar želi duša njegova, to stori.
14For han fullbyrder det han har fastsatt for mig, og av sådant er det meget hos ham.
14Kajti on dopolni, kar je določeno zame; in takih reči je veliko pri njem.
15Derfor reddes jeg for ham; tenker jeg på det*, så bever jeg for ham. / {* JBS 23, 14.}
15Zato se strašim pred njegovim obličjem; ko to premišljam, se ga bojim.
16Og Gud har knekket mitt mot, og den Allmektige har forferdet mig,
16Ker Bog mogočni mi je preplašil srce in Vsegamogočni me je prestrašil.Kajti nisem poginil od temine, tudi ne, ker mi je mrak zakril obraz.
17fordi jeg ikke blev rykket bort før mørket kom, og fordi han ikke skjulte ulykkens natt for mig.
17Kajti nisem poginil od temine, tudi ne, ker mi je mrak zakril obraz.