1Rop du bare! Er det vel nogen som svarer dig? Og til hvem av de hellige vil du vende dig?
1Kliči, pravim! Je li kdo, ki ti odgovori? in h kateremu iz svetnikov se obrneš?
2For harme slår dåren ihjel, og vrede dreper den tåpelige.
2Kajti neumneža umori srd, in bedaka ubije goreča jeza.
3Jeg så en dåre skyte røtter; men med ett måtte jeg rope ve over hans bolig.
3Sam sem videl neumneža, da se je ukoreninjeval, a precej sem proklel prebivališče njegovo.
4Hans barn var uten hjelp; de blev trådt ned i porten, og det var ingen som frelste dem.
4Daleč so ostali otroci njegovi od sreče in poteptani so bili med vrati, in nikogar ni bilo, ki bi jih bil rešil;
5De hungrige åt op hans avling, ja, midt ut av torner hentet de den, og snaren lurte på hans gods.
5njegovo žetev je pojedel lačnež, celó iz trnjeve ograje jo je pobral, in po imetju njegovem so hlastali žejni.
6For ikke skyter ulykke op av støvet, og møie spirer ikke frem av jorden;
6Kajti nesreča ne prihaja iz prahu, in iz zemlje ne poganja nadloga,
7men mennesket fødes til møie, likesom ildens gnister flyver høit i været.
7ampak človek se rodi za nadlogo, kakor iskre letajo kvišku.
8Men jeg vilde* vende mig til Gud og overlate min sak til ham, / {* om jeg var i ditt sted.}
8Jaz pa, do Boga mogočnega bi se proseč obrnil in poročil pravdo svojo Bogu,
9han som gjør store, uransakelige ting, under uten tall,
9ki nareja reči velike, da jih ni doumeti, čudna dela brez števila;
10som sender regn utover jorden og lar vann strømme utover markene,
10ki daje dežja na površje zemlje in vode pošilja na površino poljan,
11som ophøier de ringe og lar de sørgende nå frem til frelse,
11da bi postavil ponižne v višavo in da se žalostni povzdignejo v srečo.
12som gjør de kløktiges råd til intet, så deres hender ikke får utrettet noget som varer,
12On uničuje zvijačnih naklepe, da njih roke ne morejo izvršiti, kar so začeli.
13han som fanger de vise i deres kløkt og lar de listiges råd bli forhastet;
13On zasačuje modre v njih lastni zvijači, in premetencev namera se izvrne.
14om dagen støter de på mørke, og om middagen famler de som om natten.
14Po dnevi nalete na temo in opoldne tavajo kakor po noči.
15Og således frelser han den fattige fra sverdet, fra deres munn og fra den sterkes hånd,
15On rešuje potrebnega od meča, ki gre iz njih ust, in iz pesti mogočneža.
16og det blir håp for den ringe, og ondskapen må lukke sin munn.
16In tako vzklije ubožcu upanje, in nepravičnost mora stisniti usta svoja.
17Ja, salig er det menneske Gud refser, og den Allmektiges tukt må du ikke akte ringe!
17Glej, blagor možu, ki ga Bog strahuje! Zato ne zaničuj kazni Vsegamogočnega.
18For han sårer, og han forbinder; han slår, og hans hender læger.
18Kajti on napravi rano, pa jo tudi obveže, udari, a roke njegove zacelijo.
19I seks trengsler skal han berge dig, og i den syvende skal intet ondt røre dig.
19Iz šestih stisk te otme, tudi v sedmerih se te ne dotakne nesreča.
20I hungersnød frir han dig fra døden og i krig fra sverdets vold.
20V lakoti te odreši smrti in v vojski oblasti meča.
21For tungens svepe skal du være skjult, og du skal ikke frykte når ødeleggelsen kommer.
21Skrit boš biču jezika in ne boš se bal pustošenja, kadar pride.
22Ødeleggelse og hunger skal du le av, og for jordens ville dyr skal du ikke frykte;
22Pustošenju in draginji se boš smejal in zverin zemlje se ne boš bal,
23for med markens stener står du i pakt, og markens ville dyr holder fred med dig.
23kajti zavezo boš imel s kamenjem na polju, in zverina poljska se bo prijateljila s teboj.
24Og du skal få se at ditt telt er trygt, og ser du over din eiendom, skal du intet savne.
24In spoznaš, da ima mir šator tvoj, in če pogledaš bivališče svoje, ne pogrešiš ničesar.
25Og du skal få se at din ætt blir tallrik, og dine efterkommere som jordens urter.
25Vedel boš tudi, da bo semena tvojega veliko in potomcev tvojih kakor trave zemeljske.
26Du skal i fullmoden alder gå i graven, likesom kornbånd føres inn sin tid.
26Čvrst bodeš, še ko pojdeš v grob, kakor kopica snopja, ko se spravlja ob svojem času.Glej, to smo preiskovali, tako je; poslušaj to in dobro pomni!
27Se, dette er det vi har utgransket, og således er det. Hør det og merk dig det!
27Glej, to smo preiskovali, tako je; poslušaj to in dobro pomni!