1Av David. Min sjel, lov Herren, og alt som i mig er, love hans hellige navn!
1{Psalm Davidov.} Slavi, duša moja, GOSPODA, in vse, kar je v meni, sveto ime njegovo!
2Min sjel, lov Herren og glem ikke alle hans velgjerninger!
2Slavi, duša moja, GOSPODA in ne pozabi vseh dobrot njegovih!
3Han som forlater all din misgjerning, som læger alle dine sykdommer,
3Ki ti odpušča vse krivice tvoje, ki ozdravlja vse bolezni tvoje,
4han som forløser ditt liv fra graven, som kroner dig med miskunnhet og barmhjertighet,
4ki otimlje iz jame življenje tvoje, ki te venča z milostjo in usmiljenjem,
5han som metter din sjel* med det som godt er, så du blir ung igjen likesom ørnen**. / {* eg. din pryd.} / {** når den skifter sin ham.}
5ki napolnjuje z vsem dobrim usta tvoja, da se kakor orlu ponavlja mladost tvoja.
6Herren gjør rettferd og rett mot alle undertrykte.
6Kar je pravično, dela GOSPOD in pravosodje vrši za vse zatirance.
7Han kunngjorde sine veier for Moses, sine gjerninger for Israels barn.
7Razodel je Mojzesu pota svoja, sinovom Izraelovim dela svoja.
8Herren er barmhjertig og nådig, langmodig og rik på miskunnhet.
8Usmiljen in milostiv je GOSPOD, počasem v jezo in obilen v milosti.
9Han går ikke alltid i rette og gjemmer ikke på vrede evindelig.
9Ne huduje se vekomaj in večno ne drži jeze.
10Han gjør ikke med oss efter våre synder og gjengjelder oss ikke efter våre misgjerninger.
10Ne dela nam po grehih naših in ne povrača nam po krivicah naših.
11For så høi som himmelen er over jorden, er hans miskunnhet mektig over dem som frykter ham.
11Temuč kakor so visoko nebesa nad zemljo, tako močna je milost njegova nad njimi, ki se ga bojé.
12Så langt som øst er fra vest, lar han våre misgjerninger være langt fra oss.
12Kakor daleč je vzhod od zahoda, tako daleč spravlja od nas prestopke naše.
13Som en far forbarmer sig over sine barn, forbarmer Herren sig over dem som frykter ham.
13Kakor se oče usmili otrok, usmili se GOSPOD njih, ki se ga bojé.
14For han vet hvorledes vi er skapt, han kommer i hu at vi er støv.
14Kajti on pozna, kakšna stvar smo, spominja se, da smo prah.
15Et menneskes dager er som gresset; som blomsten på marken, således blomstrer han.
15Človekovi dnevi so kakor trava, on cvete kakor cvetica na polju:
16Når vinden farer over ham, er han ikke mere, og hans sted kjenner ham ikke mere.
16ko veter potegne čeznjo, je ni več in mesta njenega ni več poznati.
17Men Herrens miskunnhet er fra evighet og inntil evighet over dem som frykter ham, og hans rettferdighet mot barnebarn,
17A milost GOSPODOVA se razteza od veka do veka nanje, ki se ga bojé, in pravičnost njegova je za sinov sinove,
18mot dem som holder hans pakt, og dem som kommer hans bud i hu, så de gjør efter dem.
18zanje, ki hranijo zavezo njegovo in se spominjajo njegovih zapovedi, da jih izpolnjujejo.
19Herren har reist sin trone i himmelen, og hans rike hersker over alle ting.
19GOSPOD je v nebesih postavil prestol svoj, in kraljestvo njegovo gospoduje vsem.
20Lov Herren, I hans engler, I veldige i makt, som fullbyrder hans ord, idet I adlyder hans ords røst!
20Slavite GOSPODA, angeli njegovi, vi junaki v moči, ki izvršujete povelje njegovo, poslušajoč glas njegove besede!
21Lov Herren, alle hans hærskarer, I hans tjenere som gjør hans vilje!
21Slavite GOSPODA, vse vojske njegove, služabniki njegovi, izpolnjujoči voljo njegovo!Slavite GOSPODA, vsa dela njegova, po vseh krajih njegovega gospostva! Slavi, duša moja, GOSPODA!
22Lov Herren, alle hans gjerninger, på alle steder hvor han hersker! Min sjel, lov Herren!
22Slavite GOSPODA, vsa dela njegova, po vseh krajih njegovega gospostva! Slavi, duša moja, GOSPODA!