1En salme av David. Herre, jeg kaller på dig, skynd dig til mig! Vend øret til min røst, nu jeg roper til dig!
1{Psalm Davidov.} O GOSPOD, kličem te, hiti k meni, čuj glas moj, ko te kličem!
2La min bønn gjelde som røkoffer for ditt åsyn, mine henders opløftelse som et aften-matoffer!
2Molitev moja pridi kakor kadilo pred tebe, povzdigovanje mojih rok kakor daritev večerna.
3Herre, sett vakt for min munn, vokt mine lebers dør!
3Postavi, GOSPOD, stražo ustom mojim, čuvaj vrata ustnic mojih.
4Bøi ikke mitt hjerte til noget ondt, til å gjøre ugudelighets-gjerninger sammen med menn som gjør urett, og la mig ikke ete av deres fine retter!
4Ne daj, da se mi nagne srce k hudobni reči, da bi brezbožno izvrševal hudobije z možmi, ki delajo krivice; tudi naj ne okusim njih slaščic!
5La en rettferdig slå mig i kjærlighet og tukte mig! For sådan hodeolje vegre mitt hode sig ikke! Varer det enn ved, så setter jeg min bønn imot deres ondskap.
5Udari naj me pravični, ljubezen je to, in posvari naj me, je kakor mazilo glavi: ne brani se glava moja; zakaj tudi pri njih krivičnosti vztrajam v molitvi.
6Deres dommere blir nedstyrtet og gitt klippen i vold, og selv forstår de at mine ord var liflige.
6Ko popadajo raz skale njih sodniki, bodo poslušali besede moje, ker so prijetne.
7Som når en pløier og kløver jorden, således ligger våre ben spredt ved dødsrikets port.
7Kakor bi kdo razsekal in razklal zemljo, so raztresene kosti naše do žrela groba.
8For til dig, Herre, Herre, ser mine øine, til dig tar jeg min tilflukt; utøs ikke min sjel!
8Toda k tebi, Jehova, Gospod, se ozirajo oči moje, v tebi iščem zavetja, ne zapústi duše moje.
9Bevar mig for fellen som de har stilt op for mig, og for deres snarer som gjør urett!
9Obvaruj me zadrge, ki so mi jo razpeli, in zank tistih, ki delajo krivico.Zapleto naj se v mreže svoje brezbožni, a jaz grem varno mimo.
10La de ugudelige falle i sine egne garn, mens jeg går uskadd forbi!
10Zapleto naj se v mreže svoje brezbožni, a jaz grem varno mimo.