1En salme, en sang ved husets innvielse, av David.
1{Psalm Davidov; pesem pri posvečevanju hiše njegove.} Poveličeval te bom, GOSPOD, ker si me povzdignil in nisi dal sovražnikom mojim radovati se nad mano.
2Jeg vil ophøie dig, Herre, for du har dradd mig op og ikke latt mine fiender glede sig over mig.
2GOSPOD, Bog moj, ko sem vpil k tebi, si me ozdravil.
3Herre min Gud! jeg ropte til dig, og du helbredet mig.
3GOSPOD, izpeljal si iz kraja mrtvih dušo mojo, ohranil me živega izmed njih, ki padajo v jamo.
4Herre! du har ført min sjel op av dødsriket, du har kalt mig til live fra dem som farer ned i graven.
4Pojte psalme GOSPODU, svetniki njegovi, in slavite spomin svetosti njegove.
5Lovsyng Herren, I hans fromme, og pris hans hellige navn!
5Kajti jeza njegova je le za trenotek, dobrota njegova pa za ves vek; jok se pač zvečer naseli, a zjutraj so spevi veseli.
6For et øieblikk varer hans vrede, en levetid hans nåde; om aftenen kommer gråt som gjest, og om morgenen er det frydesang.
6Jaz pa sem govoril v sreči svoji: Ne omahnem vekomaj.
7Men jeg sa i min trygghet: Jeg skal ikke rokkes evindelig.
7GOSPOD, po blagovoljnosti svoji si storil, da je trdno stala gora moja; ko si pa skril obličje svoje, sem bil izbegan.
8Herre! ved din nåde hadde du grunnfestet mitt fjell; du skjulte ditt åsyn, da blev jeg forferdet.
8K tebi sem klical, GOSPOD, in GOSPODA sem milo prosil:
9Til dig, Herre, ropte jeg, og til Herren bad jeg ydmykelig:
9Kaj pridobiš v moji krvi, ko pojdem doli v jamo? ali te bo prah slavil? bode li oznanjal resnico tvojo?
10Hvad vinning er der i mitt blod, i at jeg farer ned i graven? Mon støvet vil prise dig, vil det forkynne din trofasthet?
10Čuj, o GOSPOD, in usmili se me, GOSPOD, bodi mi pomočnik!
11Hør, Herre, og vær mig nådig! Herre, vær min hjelper!
11Izpreobrnil si mi jok moj v ples, razpasal si raševnik moj in opasal me z radostjo,da ti prepeva slava moja in ne umolkne. GOSPOD, Bog moj, hvalil te bom vekomaj.
12Du omskiftet min klage til dans for mig, du løste mine sørgeklær av mig og omgjordet mig med glede,
12da ti prepeva slava moja in ne umolkne. GOSPOD, Bog moj, hvalil te bom vekomaj.
13forat min ære skal lovsynge dig og ikke tie. Herre min Gud! jeg vil prise dig evindelig.