1Til sangmesteren; en salme av David,
11 {Načelniku godbe. Psalm Davidov, ko je prišel k njemu Natan prorok, potem ko se je bil sešel z Batsebo.} Milosten mi bodi, o Bog, po dobroti svoji, po obilosti svojega usmiljenja izbriši pregrehe moje.
2da profeten Natan var kommet til ham, efterat han var gått inn til Batseba.
2Čisto me operi krivice moje in greha mojega me očisti.
3Vær mig nådig, Gud, efter din miskunnhet, utslett mine overtredelser efter din store barmhjertighet!
3Kajti pregrehe svoje spoznavam in greh moj mi je vedno pred očmi.
4Tvett mig vel, så jeg blir fri for misgjerning, og rens mig fra min synd!
4Tebi, tebi samemu sem grešil in storil, kar je zlo tvojim očem, da se ti izkažeš pravičnega, kadar govoriš, in čistega, kadar sodiš.
5For mine overtredelser kjenner jeg, og min synd er alltid for mig.
5Glej, v krivici sem se rodil in v grehu me je spočela mati moja.
6Mot dig alene har jeg syndet, og hvad ondt er i dine øine, har jeg gjort, forat du skal være rettferdig når du taler, være ren når du dømmer*. / {* d.e. kjennes å være rettferdig i dine straffedommer.}
6Glej, ti želiš resničnost v notranjščini, zato mi v skritosti srca razodevaj modrost svojo.
7Se, jeg er født i misgjerning, og min mor har undfanget mig i synd.
7Očisti me z izopom, da bodem čist, operi me, da bodem bel bolj nego sneg.
8Se, du har lyst til sannhet i hjertets innerste; så lær mig da visdom i hjertets dyp!
8Daj mi slišati veselje in radost, da veselja poskakujejo kosti, ki si jih potrl.
9Rens mig fra synd med isop så jeg blir ren, tvett mig så jeg blir hvitere enn sne!
9Skrij srdito obličje svoje grehom mojim in vse krivice moje izbriši.
10La mig høre fryd og glede, la de ben fryde sig som du har sønderknust!
10Srce čisto mi ustvari, o Bog, in trdnega duha ponovi v meni.
11Skjul ditt åsyn for mine synder, og utslett alle mine misgjerninger!
11Ne zavrzi me izpred svojega obličja in svetega Duha svojega ne jemlji od mene.
12Gud, skap i mig et rent hjerte, og forny en stadig ånd inneni mig!
12Povrni mi zopet veselje zveličanja svojega in z duhom radovoljnosti me podpiraj.
13Kast mig ikke bort fra ditt åsyn, og ta ikke din Hellige Ånd fra mig!
13Učil bom prestopnike pota tvoja, in grešniki se povrnejo k tebi.
14Gi mig igjen din frelses fryd, og ophold mig med en villig ånd!
14Reši me krivde prelite krvi, o Bog, Bog zveličanja mojega, in radostno bo hvalil jezik moj pravičnost tvojo.
15Så vil jeg lære overtredere dine veier, og syndere skal omvende sig til dig.
15Gospod, odpri moje ustne, in usta moja bodo oznanjala hvalo tvojo.
16Fri mig fra blodskyld, Gud, min frelses Gud! Så skal min tunge juble over din rettferdighet.
16Ker ti se ne veseliš daritev, pač bi jih dal rad, tudi žgalnih daritev ne maraš.
17Herre, oplat mine leber! Så skal min munn kunngjøre din pris.
17Daritve Božje so duh potrt, srca potrtega in pobitega, o Bog, ne zametaš.
18For du har ikke lyst til slaktoffer, ellers vilde jeg gi dig det; i brennoffer har du ikke behag.
18Z dobrotami obsiplji Sion po blagovoljnosti svoji, sezidaj zidovje jeruzalemsko.Tedaj se boš veselil daritev pravičnosti, žgalnih in celih daritev, tedaj bodo pobožni pokladali junce tebi na oltar.
19Offere for Gud er en sønderbrutt ånd, et sønderbrutt og sønderknust hjerte vil du, Gud, ikke forakte.
19Tedaj se boš veselil daritev pravičnosti, žgalnih in celih daritev, tedaj bodo pobožni pokladali junce tebi na oltar.
20Gjør vel imot Sion efter din nåde, bygg Jerusalems murer!
21Da skal du ha behag i rettferdighets offere, i brennoffer og heloffer; da skal de ofre okser på ditt alter.