1Til sangmesteren; av David; til ihukommelse.
1{Načelniku godbe. Psalm Davidov, za spomin.} Bog, hiti me otet, GOSPOD, hiti mi na pomoč!
2Gud, kom for å utfri mig! Herre, skynd dig å hjelpe mig!
2Osramoté se naj in z rdečico oblijo, kateri mi strežejo po življenju; umaknejo se naj in v nečast pridejo, ki se veselé nesreče moje!
3La dem som står mig efter livet, bli til skam og spott! La dem som ønsker min ulykke, vike tilbake og bli til skamme!
3Nazaj naj zbežé v plačilo sramote svoje, kateri govoré: Aha, aha!
4La dem som sier: Ha, ha, vende tilbake for sin skjensels skyld!
4Veselé se naj in radujejo v tebi vsi, ki te iščejo, in kateri ljubijo rešenje tvoje, govoré naj vedno: Poveličan bodi Bog!Jaz pa sem ubožen in potreben; o Bog, hiti k meni! Pomoč moja in rešitelj moj si ti, o GOSPOD, ne odlašaj!
5La dem fryde og glede sig i dig, alle de som søker dig, og la dem som elsker din frelse, alltid si: Høilovet være Gud!
5Jaz pa sem ubožen in potreben; o Bog, hiti k meni! Pomoč moja in rešitelj moj si ti, o GOSPOD, ne odlašaj!
6For jeg er elendig og fattig; Gud, skynd dig til mig! Du er min hjelp og min frelser; Herre, dryg ikke!