1En sang, en salme av Asaf.
1{Pesem in psalm Asafov.} O Bog, ne molči, ne delaj se gluhega in ne miruj, o Bog mogočni!
2Gud, ti ikke! Vær ikke stille og hold dig ikke rolig, Gud!
2Zakaj, glej, neprijatelji tvoji ropočejo in sovražilci tvoji dvigajo glave.
3For se, dine fiender larmer, og de som hater dig, løfter hodet.
3Zoper ljudstvo tvoje kujejo prekanjene naklepe in posvetujejo se zoper varovance tvoje.
4Mot ditt folk legger de med svik hemmelige råd, og de rådslår mot dem du verner.
4Govoré: Pridite, in potrebimo jih, da ne bodo narod, da se nihče ne spominja več imena Izraelovega.
5De sier: Kom og la oss utslette dem, så de ikke mere er et folk, og Israels navn skal ikke mere kommes i hu.
5Kajti naklep so storili v srcu enih misli; zoper tebe so sklenili zavezo:
6For de har av hjertet rådslått med hverandre; mot dig inngår de pakt,
6šatori Edomovi in Izmaelci, Moab in Hagarenci,
7Edoms telt og ismaelittene, Moab og hagarenene,
7Gebal in Amon in Amalek, Filisteja s Tira prebivalci;
8Gebal og Ammon og Amalek, Filistea tillikemed innbyggerne av Tyrus.
8tudi Asirec se jim je pridružil v pomoč so bili sinovom Lotovim. (Sela.)
9Også Assur har gitt sig i lag med dem, de er blitt Lots barns arm. Sela.
9Stóri jim kakor Madiancem, kakor Siseru, kakor Jabinu ob potoku Kisonu,
10Gjør med dem som med Midian, som med Sisera, som med Jabin ved bekken Kison!
10ki so bili pokončani pri Endoru, postali so zemlje gnoj!
11De blev ødelagt ved En-Dor, de blev til gjødsel for jorden.
11Naredi njih plemenitnike kakor Oreba in kakor Zeba, kakor Zebaha in Zalmuna vse njih poglavarje.
12La det gå dem, deres ypperste menn, som Oreb og som Se'eb, og alle deres fyrster som Sebah og som Salmunna,
12Ker so rekli: Vzemimo si v last prebivališča Božja!
13dem som sier: Vi vil ta oss Guds boliger til eie!
13Bog moj, naredi jih kakor prah v vrtincu, kakor pleve pred vetrom!
14Min Gud, gjør dem som en støvhvirvel, som agner for vinden!
14Kakor ogenj požiga gozd in kakor plamen, ki popali gore,
15Som en ild som tender en skog, og som en lue som setter fjell i brand,
15tako jih podi z viharjem svojim in z vrtincem svojim jih preplaši!
16således forfølge du dem med din storm og forferde du dem med ditt stormvær!
16S sramoto napolni njih obličje, da bodo iskali ime tvoje, o GOSPOD!
17Fyll deres åsyn med skam, så de søker ditt navn, Herre!
17Rdečica naj jih oblije in izbegajo naj se za ves čas, sramujejo se naj in poginejo,da spoznajo, da si ti, ki ti je ime Jehova, sam Najvišji nad vesoljno zemljo.
18La dem blues og forferdes til evig tid, la dem bli til skamme og gå under!
18da spoznajo, da si ti, ki ti je ime Jehova, sam Najvišji nad vesoljno zemljo.
19Og la dem kjenne at du alene har navnet Herre, den Høieste over all jorden!