1Av David. Min sjel, lov Herren, og alt som i mig er, love hans hellige navn!
1Beko, shpirti im, Zotin, dhe të gjitha ato që janë tek unë të bekojnë emrin e tij të shenjtë.
2Min sjel, lov Herren og glem ikke alle hans velgjerninger!
2Beko, shpirti im, Zotin dhe mos harro asnjë nga të mirat që ka bërë.
3Han som forlater all din misgjerning, som læger alle dine sykdommer,
3Ai fal të gjitha paudhësitë e tua dhe shëron të gjitha sëmundjet e tua,
4han som forløser ditt liv fra graven, som kroner dig med miskunnhet og barmhjertighet,
4shpengon jetën tënde nga shkatërrimi dhe të kurorëzon me mirësi dhe dhembshuri;
5han som metter din sjel* med det som godt er, så du blir ung igjen likesom ørnen**. / {* eg. din pryd.} / {** når den skifter sin ham.}
5ai ngop me të mira gojën tënde dhe të bën të ri si shqiponja.
6Herren gjør rettferd og rett mot alle undertrykte.
6Zoti vepron me drejtësi dhe mbron çështjen e të shtypurve.
7Han kunngjorde sine veier for Moses, sine gjerninger for Israels barn.
7Ai i tregon Moisiut rrugët e tij dhe bijve të Izraelit veprat e tij.
8Herren er barmhjertig og nådig, langmodig og rik på miskunnhet.
8Zoti është i mëshirshëm dhe zemërbutë, i ngadalshëm në zemërim dhe i madh në mirësi.
9Han går ikke alltid i rette og gjemmer ikke på vrede evindelig.
9Ai nuk grindet përjetë dhe nuk e ruan zemërimin gjithnjë.
10Han gjør ikke med oss efter våre synder og gjengjelder oss ikke efter våre misgjerninger.
10Ai nuk na trajton siç e meritojnë mëkatet tona dhe nuk na dënon në bazë të fajeve tona.
11For så høi som himmelen er over jorden, er hans miskunnhet mektig over dem som frykter ham.
11Sepse sa të lartë janë qiejtë mbi tokën, aq e madhe është mirësia e tij ndaj atyre që kanë frikë prej tij.
12Så langt som øst er fra vest, lar han våre misgjerninger være langt fra oss.
12Sa larg është lindja nga perëndimi, aq shumë ai ka larguar nga ne fajet tona.
13Som en far forbarmer sig over sine barn, forbarmer Herren sig over dem som frykter ham.
13Ashtu si një baba është i mëshirshëm me bijtë e tij, kështu është i mëshirshëm Zoti me ata që kanë frikë prej tij.
14For han vet hvorledes vi er skapt, han kommer i hu at vi er støv.
14Sepse ai e njeh natyrën tonë dhe nuk harron që ne jemi pluhur.
15Et menneskes dager er som gresset; som blomsten på marken, således blomstrer han.
15Ditët e njeriut janë si bari; ai lulëzon si lulja e fushës;
16Når vinden farer over ham, er han ikke mere, og hans sted kjenner ham ikke mere.
16në qoftë se era i kalon sipër, ai nuk është më dhe vendi i tij nuk njihet më.
17Men Herrens miskunnhet er fra evighet og inntil evighet over dem som frykter ham, og hans rettferdighet mot barnebarn,
17Por mirësia e Zotit vazhdon nga përjetësia në përjetësi për ata që kanë frikë prej tij, dhe drejtësia e tij për bijtë e bijve,
18mot dem som holder hans pakt, og dem som kommer hans bud i hu, så de gjør efter dem.
18për ata që respektojnë besëlidhjen e tij dhe mbajnë në mendje urdhërimet e tij për t'i zbatuar në praktikë.
19Herren har reist sin trone i himmelen, og hans rike hersker over alle ting.
19Zoti e ka vendosur fronin e tij në qiejtë, dhe mbretërimi i tij sundon mbi gjithçka.
20Lov Herren, I hans engler, I veldige i makt, som fullbyrder hans ord, idet I adlyder hans ords røst!
20Bekoni Zotin ju, engjëj të tij të pushtetshëm dhe të fortë, që bëni atë që thotë ai, duke iu bindur zërit të fjalës së tij.
21Lov Herren, alle hans hærskarer, I hans tjenere som gjør hans vilje!
21Bekoni Zotin, ju, tërë ushtritë e tij, ju, tërë ministrat e tij, që zbatoni vullnetin e tij.
22Lov Herren, alle hans gjerninger, på alle steder hvor han hersker! Min sjel, lov Herren!
22Bekoni Zotin, ju, të gjitha veprat e tij, në të tëra vendet e sundimit të tij. Shpirti im, beko Zotin!