1Se, alt sammen har mitt øie sett, mitt øre hørt og merket sig.
1Ето, све је то видело око моје, чуло ухо моје, и разумело.
2Det I vet, vet også jeg; jeg står ikke tilbake for eder.
2Шта ви знате, знам и ја, нисам гори од вас.
3Men jeg vil tale til den Allmektige, og jeg har lyst til å rettferdiggjøre mig for Gud.
3Ипак бих говорио са Свемогућим, и рад сам с Богом правдати се.
4Men I spinner løgn sammen, I er alle dårlige læger.
4Јер ви измишљате лажи, сви сте залудни лекари.
5Gid I vilde tie stille! Det skulde bli regnet eder til visdom.
5О да бисте сасвим ћутали! Били бисте мудри.
6Hør nu på min tilrettevisning og merk på refselsene fra mine leber!
6Чујте мој одговор, и слушајте разлоге уста мојих.
7Vil I tale urett til forsvar for Gud, og vil I til hans forsvar tale svik?
7Треба ли да говорите за Бога неправду или превару да говорите за Њ?
8Vil I ta hans parti, eller vil I være sakførere for Gud?
8Треба ли да Му гледате ко је? Треба ли да се препирете за Бога?
9Vil det gå eder godt når han ransaker eder, eller vil I narre ham, som en narrer et menneske?
9Хоће ли бити добро кад вас стане испитивати? Хоћете ли Га преварити као што се вара човек?
10Han vil tukte eder, om I i lønndom tar parti for ham.
10Заиста ће вас карати, ако тајно узгледате ко је.
11Vil ikke hans høihet forferde eder, og redselen for ham falle over eder?
11Величанство Његово неће ли вас уплашити? И страх Његов неће ли вас спопасти?
12Eders tankesprog er askesprog; eders skanser* blir til skanser av ler. / {* d.e. bevisgrunner.}
12Спомени су ваши као пепео, и ваше висине као гомиле блата.
13Ti, la mig være, så jeg kan tale, så får det komme over mig hvad det vil!
13Ћутите и пустите ме да ја говорим, па нека ме снађе шта му драго.
14Hvorfor skulde jeg bære mitt kjøtt mellem mine tenner*? Jeg vil legge mitt liv i min hånd**. / {* søke å redde mitt liv.} / {** sette det på spill.}
14Зашто бих кидао месо своје својим зубима и душу своју метао у своје руке?
15Se, han vil drepe mig - jeg venter på ham; jeg vil bare rettferdiggjøre mine veier for hans åsyn.
15Гле, да ме и убије, опет ћу се уздати у Њ, али ћу бранити путеве своје пред Њим.
16Også det skal bli mig til frelse; for ingen gudløs kommer for hans åsyn.
16И Он ће ми бити спасење, јер лицемер неће изаћи преда Њ.
17Hør da nøie på mitt ord og la min forklaring trenge inn i eders ører!
17Слушајте добро беседу моју, и нека вам уђе у уши шта ћу исказати.
18Se, jeg har saken i orden; jeg vet jeg skal få rett.
18Ево, спремио сам парбу своју, знам да ћу бити прав.
19Hvem er den som vil gå i rette med mig? Ja, da vil jeg tie og opgi ånden.
19Ко ће се прети са мном? Да сад умукнем, издахнуо бих.
20Bare to ting må du ikke gjøre mot mig, da skal jeg ikke skjule mig for ditt åsyn:
20Само двоје немој ми учинити, па се нећу крити од лица Твог.
21Ta din hånd bort fra mig, og la ikke dine redsler forferde mig!
21Уклони руку своју од мене, и страх Твој да ме не страши.
22Så kall da, og jeg skal svare; eller la mig tale, og svar du mig!
22Потом зови ме, и ја ћу одговарати; или ја да говорим, а Ти ми одговарај.
23Hvor mange misgjerninger og synder har jeg? La mig få vite min brøde og min synd!
23Колико је безакоња и греха мојих? Покажи ми преступ мој и грех мој.
24Hvorfor skjuler du ditt åsyn og holder mig for din fiende?
24Зашто скриваш лице своје и држиш ме за непријатеља свог?
25Vil du skremme et bortblåst blad og forfølge det tørre strå? -
25Хоћеш ли скршити лист који носи ветар или ћеш гонити суву сламку,
26siden du idømmer mig så hårde lidelser og lar mig arve min ungdoms misgjerninger
26Кад ми пишеш горчине, и дајеш ми у наследство грехе младости моје,
27og setter mine føtter i stokken og vokter på alle mine veier og drar en ring om mine fotsåler,
27И мећеш ноге моје у кладе, и пазиш на све стазе моје и идеш за мном устопце?
28og dette gjør du mot en som tæres bort som makk-ett tre, som et klædebon møllet har ett.
28А он се распада као трулина, као хаљина коју једе мољац.