1Og Job blev ved å fremføre sin visdomstale og sa:
1И Јов настави беседу своју и рече:
2Så sant Gud lever, som har tatt min rett fra mig, den Allmektige, som har voldt mig bitter sorg
2Тако да је жив Бог, који је одбацио парбу моју, и Свемогући, који је ојадио душу моју,
3- for ennu er hele mitt livspust i mig og den Allmektiges ånde i min nese - :
3Док је душа моја у мени, и дух Божји у ноздрвама мојим,
4Mine leber taler ikke urett, og min tunge taler ikke svik.
4Неће усне моје говорити безакоња, нити ће језик мој изрицати преваре.
5Det være langt fra mig å gi eder rett! Inntil jeg opgir ånden, lar jeg ikke min brødefrihet tas fra mig.
5Не дао Бог да пристанем да имате право; докле дишем, нећу одступити од своје доброте.
6Jeg holder fast på min rettferdighet og slipper den ikke; mitt hjerte laster mig ikke for nogen av mine dager.
6Држаћу се правде своје, нити ћу је оставити; неће ме прекорити срце моје докле сам жив.
7La min fiende stå der som en ugudelig, og min motstander som en urettferdig!
7Непријатељ мој биће као безбожник, и који устаје на ме, као безаконик.
8For hvad håp har den gudløse, når Gud avskjærer hans liv, når han tar hans sjel fra ham?
8Јер како је надање лицемеру, кад се лакоми, а Бог ће ишчупати душу његову?
9Hører vel Gud hans skrik når trengsel kommer over ham?
9Хоће ли Бог услишити вику његову кад на њ дође невоља?
10Eller kan han glede sig i den Allmektige, kan han påkalle Gud til enhver tid?
10Хоће ли се Свемогућем радовати? Хоће ли призивати Бога у свако време?
11Jeg vil lære eder om Guds hånd; jeg vil ikke dølge hvad den Allmektige har i sinne.
11Учим вас руци Божјој, и како је у Свемогућег не тајим.
12I har jo alle selv sett det; hvorfor fører I da så tom en tale?
12Ето, ви све видите, зашто дакле једнако говорите залудне ствари?
13Dette er det ugudelige menneskes lodd hos Gud og den arv som voldsmennene får av den Allmektige:
13То је део човеку безбожном од Бога, и наследство које примају насилници од Свемогућег.
14Får han mange barn, så er de hjemfalt til sverdet; hans ætlinger får ikke brød å mette sig med.
14Ако му се множе синови, множе се за мач, и натражје његово неће се наситити хлеба.
15De av dem som slipper unda, legges i graven ved pest, og enkene holder ikke sørgefest over dem.
15Који остану иза њега, на смрти ће бити погребени, и удовице њихове неће плакати.
16Når han dynger op sølv som støv og samler sig klær som lere,
16Ако накупи сребра као праха, и набави хаљина као блата,
17så blir det de rettferdige som klær sig med det han har samlet, og sølvet skal de skyldfrie dele.
17Шта набави, обући ће праведник, и сребро ће делити безазлени.
18Som møllet har han bygget sitt hus og som den hytte en markvokter lager sig.
18Гради себи кућу као мољац, и као колибу коју начини чувар.
19Rik legger han sig, og intet er tatt bort; han slår sine øine op, og det* er der ikke. / {* det han eide.}
19Богат ће умрети, а неће бити прибран; отвориће очи а ничега неће бити.
20Som en vannflom innhenter redsler ham, om natten fører en storm ham bort.
20Стигнуће га страхоте као воде; ноћу ће га однети олуја.
21Østenvinden løfter ham op, så han farer avsted, og den blåser ham bort fra hans sted.
21Узеће га ветар источни, и отићи ће; вихор ће га однети с места његовог.
22Gud skyter sine piler mot ham og sparer ham ikke; for hans hånd flyr han i hast.
22То ће Бог пустити на њ, и неће га жалити; он ће једнако бежати од руке Његове.
23Folk klapper i hendene og håner ham og piper ham bort fra hans sted.
23Други ће пљескати рукама за њим, и звиждаће за њим с места његовог.