1Og han gikk atter inn i en synagoge, og der var en mann som hadde en vissen hånd.
1И уђе опет у зборницу, и онде беше човек са сувом руком.
2Og de lurte på ham, om han vilde helbrede ham på sabbaten, forat de kunde føre klagemål imot ham.
2И мотраху за Њим неће ли га у суботу исцелити да Га окриве.
3Og han sa til mannen som hadde den visne hånd: Stå op og kom frem!
3И рече човеку са сувом руком: Стани на средину.
4Og han sa til dem: Er det tillatt på sabbaten å gjøre godt eller å gjøre ondt, å berge liv eller å slå ihjel? Men de tidde.
4И рече им: Ваља ли у суботу добро чинити или зло чинити? Душу одржати, или погубити? А они су ћутали.
5Og han så omkring på dem med harme, full av sorg over deres hjertes forherdelse, og sa til mannen: Rekk din hånd ut! Og han rakte den ut, og hans hånd blev frisk igjen.
5И погледавши на њих с гневом од жалости што су им онако срца одрвенила, рече човеку: Пружи руку своју. И пружи; и поста рука здрава као и друга.
6Og fariseerne gikk ut og holdt straks råd imot ham sammen med herodianerne, hvorledes de skulde få ryddet ham av veien.
6И изашавши фарисеји одмах учинише за Њега веће с Иродовцима како би Га погубили.
7Og Jesus drog bort med sine disipler til sjøen, og en stor mengde fra Galilea og fra Judea fulgte ham,
7А Исус оде с ученицима својим к мору; и многи народ из Галилеје пође за Њим и из Јудеје;
8og fra Jerusalem og fra Idumea og fra landet på hin side Jordan og omkring Tyrus og Sidon kom de til ham, en stor mengde, da de hørte hvor store gjerninger han gjorde.
8И из Јерусалима и из Идумеје и испреко Јордана и од Тира и Сидона мноштво велико чувши шта Он чини дође к Њему.
9Og han bød sine disipler at en båt skulde ligge ferdig til ham for folkets skyld, forat de ikke skulde trenge ham;
9И рече ученицима својим да буде лађа у Њега готова због народа, да Му не досађује.
10for han helbredet mange, så at alle de som hadde plager, trengte sig inn på ham for å få røre ved ham.
10Јер многе исцели тако да наваљиваху на Њега који беху накажени болестима да Га се дотакну.
11Og når de urene ånder så ham, falt de ned for ham og ropte: Du er Guds Sønn!
11И духови нечисти кад Га виђаху, припадаху к Њему и викаху говорећи: Ти си Син Божји.
12Og han bød dem med mange strenge ord at de ikke skulde gjøre ham kjent.
12И много им прећаше да Га не прокажу.
13Og han gikk op i fjellet og kalte til sig dem han selv vilde, og de gikk til ham.
13И изиђоше на гору, и дозва које Он хтеше; и дођоше Му.
14Og han utvalgte tolv, som skulde være med ham, og som han kunde sende ut for å forkynne ordet
14И постави дванаесторицу да буду с Њим, и да их пошаље да проповедају,
15og ha makt til å drive ut de onde ånder,
15И да имају власт да исцељују од болести, и да изгоне ђаволе:
16og han gav Simon navnet Peter,
16Првог Симона, и надеде му име Петар;
17og Jakob, Sebedeus' sønn, og Johannes, Jakobs bror, og han gav dem navnet Boanerges, det er tordensønner,
17И Јакова Зеведејевог и Јована брата Јаковљевог, и надеде им имена Воанергес, које значи Синови грома;
18og Andreas og Filip og Bartolomeus og Matteus og Tomas og Jakob, Alfeus' sønn, og Taddeus og Simon Kananeus
18И Андрију и Филипа и Вартоломија и Матеја и Тому и Јакова Алфејевог и Тадију и Симона Кананита,
19og Judas Iskariot, han som forrådte ham.
19И Јуду Искариотског, који Га и издаде.
20Og de kom hjem, og folket kom atter sammen, så de ikke engang kunde få sig mat.
20И дођоше у кућу, и сабра се опет народ да не могаху ни хлеба јести.
21Og da hans nærmeste fikk høre om det, gikk de hjemmefra for å få fatt på ham; for de sa: Han er fra sig selv.
21И чувши то род Његов изиђоше да Га ухвате; јер говораху да је изван себе.
22Og de skriftlærde, som var kommet ned fra Jerusalem, sa: Han er besatt av Be'elsebul, og: Det er ved de onde ånders fyrste han driver de onde ånder ut.
22А књижевници који беху сишли из Јерусалима говораху: У њему је Веелзевул. Он помоћу кнеза ђаволског изгони ђаволе.
23Og han kalte dem til sig og sa til dem i lignelser: Hvorledes kan Satan drive Satan ut?
23И дозвавши их говораше им у причама: Како може сотона сотону изгонити?
24Om et rike kommer i strid med sig selv, kan dette rike ikke bli stående,
24И ако се царство само по себи раздели, не може остати царство оно;
25og om et hus kommer i strid med sig selv, kan dette hus ikke bli stående.
25И ако се дом сам по себи раздели, не може остати дом онај;
26Og dersom Satan setter sig op mot sig selv og kommer i strid med sig selv, kan han ikke bli stående, men det er ute med ham.
26И ако сотона устане сам на се и раздели се, не може остати, него ће пропасти.
27Men ingen kan gå inn i den sterkes hus og røve hans gods uten at han først har bundet den sterke; da kan han plyndre hans hus.
27Нико не може покућство јакога, ушавши у кућу његову, отети ако најпре јакога не свеже: и онда ће кућу његову опленити.
28Sannelig sier jeg eder: Alle synder skal bli menneskenes barn forlatt, og alle bespottelser som de taler;
28Заиста вам кажем: сви греси опростиће се синовима човечјим, и хуљења на Бога, макар каква била:
29men den som taler bespottelig mot den Hellige Ånd, han får i all evighet ikke forlatelse, men er skyldig i en evig synd -
29А који похули на Духа Светог нема опроштења вавек, него је крив вечном суду.
30det var fordi de sa: Han er besatt av en uren ånd.
30Јер говораху: У њему је нечисти дух.
31Så kom hans mor og hans brødre, og de stod utenfor og sendte bud til ham og bad ham komme ut.
31И дође мати Његова и браћа Његова, и стојећи напољу послаше к Њему да Га зову.
32Og folket satt omkring ham, og de sa til ham: Se, din mor og dine brødre er utenfor og spør efter dig.
32И сеђаше народ око Њега. И рекоше Му: Ето мати Твоја и браћа Твоја и сестре Твоје напољу питају за Те.
33Og han svarte dem og sa: Hvem er min mor og mine brødre?
33И одговори им говорећи: Ко је мати моја или браћа моја?
34Og han så på dem som satt omkring ham, og sa: Se, det er min mor og mine brødre!
34И погледавши на народ који сеђаше рече: Ево мати моја и браћа моја.
35Den som gjør Guds vilje, han er min bror og søster og mor.
35Јер ко изврши вољу Божју, онај је брат мој и сестра моја и мати моја.