1Til sangmesteren; av David. Til Herren tar jeg min tilflukt; hvorledes kan I da si til min sjel: Fly til eders fjell som en fugl?
1У Господа се уздам; зашто говорите души мојој: "Лети у гору као птица;
2For se, de ugudelige spenner buen, de legger sin pil på strengen for å skyte i mørket på de opriktige av hjertet.
2Јер ево грешници натегоше лук, запеше стрелу своју за тетиву, да из мрака стрељају праве срцем.
3Når grunnvollene nedbrytes, hvad makter da den rettferdige?
3Кад су раскопани темељи, шта ће учинити праведник?"
4Herren er i sitt hellige tempel, Herrens trone er i himmelen, hans øine skuer, hans blikk prøver menneskenes barn.
4Господ је у светом двору свом, престо је Господњи на небесима; очи Његове гледају; веђе Његове испитују синове човечије.
5Herren prøver den rettferdige; men den ugudelige og den som elsker vold, hater hans sjel.
5Господ испитује праведнога; а безбожнога и коме је мило чинити зло ненавиди душа Његова.
6Han lar snarer regne ned over de ugudelige; ild og svovel og glødende vind er deres begers del.
6Пустиће на безбожнике дажд од живог угљевља, огња и сумпора; и огњени ветар биће им део из чаше;
7For Herren er rettferdig, elsker rettferdighet; på den opriktige ser hans åsyn.
7Јер је Господ праведан, љуби правду; лице ће Његово видети праведници.