Norwegian

Serbian: Cyrillic

Psalms

146

1Halleluja! Min sjel, lov Herren!
1Хвали, душо моја, Господа.
2Jeg vil love Herren så lenge jeg lever; jeg vil lovsynge min Gud så lenge jeg er til.
2Хвалићу Господа за живота свог, певаћу Богу свом док ме је год.
3Sett ikke eders lit til fyrster, til et menneskebarn, hos hvem det ikke er frelse!
3Не уздајте се у кнезове, у сина човечијег, у ког нема помоћи.
4Farer hans ånd ut, så vender han tilbake til sin jord; på den samme dag er det forbi med hans tankes råd.
4Изиђе из њега дух, и врати се у земљу своју: тај дан пропадну све помисли његове.
5Salig er den hvis hjelp er Jakobs Gud, hvis håp står til Herren, hans Gud,
5Благо ономе, коме је помоћник Бог Јаковљев, коме је надање у Господу, Богу његовом,
6som gjorde himmel og jord, havet og alt hvad i dem er, som er trofast til evig tid,
6Који је створио небо и земљу, море и све што је у њима; који држи веру увек,
7som hjelper de undertrykte til deres rett, som gir de hungrige brød. Herren løser de bundne,
7Чини суд онима којима се чини криво; даје храну гладнима. Господ дреши свезане,
8Herren åpner de blindes øine, Herren opreiser de nedbøiede, Herren elsker de rettferdige,
8Господ отвара очи слепцима, подиже оборене, Господ љуби праведнике.
9Herren bevarer de fremmede; farløse og enker holder han oppe, men de ugudeliges vei gjør han kroket.
9Господ чува дошљаке, помаже сироти и удовици; а пут безбожнички превраћа.
10Herren skal være konge evindelig, din Gud, Sion, fra slekt til slekt. Halleluja!
10Господ је цар довека, Бог твој, Сионе, од колена до колена. Алилуја.