1Av David. Til dig, Herre, løfter jeg min sjel.
1К Теби, Господе, подижем душу своју.
2Min Gud, til dig har jeg satt min lit; la mig ikke bli til skamme, la ikke mine fiender fryde sig over mig!
2Боже мој! У Тебе се уздам; не дај да се осрамотим, да ми се не свете непријатељи моји.
3Ja, ingen av dem som bier på dig, skal bli til skamme; de skal bli til skamme som er troløse uten årsak.
3И који се год у Те уздају, неће се осрамотити; осрамотиће се они који се одмећу од Тебе беспутно.
4Herre, la mig kjenne dine veier, lær mig dine stier!
4Покажи ми, Господе, путеве своје, научи ме ходити стазама Твојим.
5Led mig frem i din trofasthet og lær mig! for du er min frelses Gud, på dig bier jeg hele dagen.
5Упути ме истини својој, и научи ме; јер си Ти Бог спасења мог, Теби се надам сваки дан.
6Herre, kom din barmhjertighet i hu og din miskunnhets gjerninger! for de er fra evighet.
6Опомени се милосрђа свог, Господе, и милости своје; јер су откако је века.
7Kom ikke min ungdoms synder og mine misgjerninger i hu! Kom mig i hu efter din miskunnhet for din godhets skyld, Herre!
7Грехова младости моје, и мојих преступа не помињи; по милости својој помени мене, ради доброте своје, Господе!
8Herren er god og rettvis; derfor lærer han syndere veien.
8Добар је и праведан Господ; тога ради показује грешницима пут.
9Han leder de saktmodige i det som rett er, og lærer de saktmodige sin vei.
9Упућује кротке истини, учи кротке ходити путем Његовим.
10Alle Herrens stier er miskunnhet og trofasthet imot dem som holder hans pakt og hans vidnesbyrd.
10Сви су путеви Господњи милост и истина онима који држе завет Његов и откривење Његово.
11For ditt navns skyld, Herre, forlat mig min misgjerning! for den er stor.
11Ради имена свог, Господе, опрости грех мој, јер је велик.
12Hvem er den mann som frykter Herren? Ham lærer han den vei han skal velge.
12Који се човек боји Господа? Он ће му показати који пут да изабере.
13Hans sjel skal stadig ha det godt, og hans avkom skal arve landet.
13Душа ће његова у добру почивати, и семе ће његово владати земљом.
14Herren har fortrolig samfund med dem som frykter ham, og hans pakt skal bli dem kunngjort.
14Тајна је Господња у оних који Га се боје, и завет свој јавља им.
15Mine øine er alltid vendt til Herren, for han drar mine føtter ut av garnet.
15Очи су ми свагда управљене ка Господу, јер Он извлачи из замке ноге моје.
16Vend dig til mig og vær mig nådig! for jeg er enslig og elendig.
16Погледај ме и смилуј се на ме, јер сам инокосан и невољник.
17Mitt hjertes angst har de* gjort stor; før mig ut av mine trengsler! / {* d.e. mine fiender.}
17Нек се рашири стиснуто срце моје, из тескобе моје извади ме.
18Se min elendighet og min nød, og forlat mig alle mine synder!
18Види јаде моје и муку моју, и опрости ми све грехове моје.
19Se mine fiender, de er mange, og de hater mig med urettferdig hat.
19Погледај непријатеље моје како их је много и каквом ме пакосном ненавишћу ненавиде.
20Bevar min sjel og redd mig, la mig ikke bli til skamme! for jeg tar min tilflukt til dig.
20Сачувај душу моју и избави ме; не дај да се осрамотим, јер се у Тебе уздам.
21La uskyld og opriktighet verge mig! for jeg bier på dig.
21Безазленост и правда нека ме сачува, јер се у Тебе уздам.
22Forløs, Gud, Israel av alle dets trengsler!
22Избави, Боже, Израиља од свих невоља његових.