1Til sangmesteren; med strengelek; en læresalme av David.
1Услиши, Боже, молитву моју, и немој се сакрити од мољења мог.
2Vend øret, Gud, til min bønn, og skjul dig ikke for min inderlige begjæring!
2Пази, и саслушај ме; цвилим у јаду свом и уздишем
3Gi akt på mig og svar mig! Mine sorgfylte tanker farer hit og dit, og jeg må stønne,
3Од вике непријатељске и од досаде безбожничке; јер дижу на ме зло, и у гневу гоне ме.
4for fiendens røst, for den ugudeliges undertrykkelse; for de velter elendighet over mig, og i vrede forfølger de mig.
4Срце је моје уздрхтало у мени, и страх смртни попаде ме;
5Mitt hjerte bever i mitt bryst, og dødens redsler er falt på mig.
5Страх и трепет дође на ме, и гроза подузе ме.
6Frykt og beven kommer over mig, og forferdelse legger sig over mig.
6И рекох: Ко би ми дао крила голубиња? Ја бих одлетео и починуо;
7Og jeg sier: Gid jeg hadde vinger som duen! Da vilde jeg flyve bort og feste bo.
7Далеко бих побегао, и настанио се у пустињи.
8Se, jeg vilde flykte langt bort, jeg vilde ta herberge i ørkenen. Sela.
8Похитао бих да утечем од вихора и од буре.
9Jeg vilde i hast søke mig et tilfluktssted for den rasende vind, for stormen.
9Порази, Господе, и раздели језике њихове, јер видим насиље и свађу у граду;
10Opsluk dem, Herre, kløv deres tungemål! For jeg ser vold og kiv i byen.
10Дању и ноћу то ходи по зидовима његовим; злочинство је и мука посред њега.
11Dag og natt vandrer de omkring den på dens murer, og elendighet og ulykke er inneni den.
11Усред њега је погибао, с улице његове не одлази превара и лукавство.
12Fordervelse er inneni den, og undertrykkelse og svik viker ikke fra dens torv.
12Јер не ружи ме непријатељ мој, то бих поднео; не устаје на ме јавни ненавидник, од њега бих се сакрио.
13For ikke er det en fiende som håner mig, ellers vilde jeg bære det; ikke er det min avindsmann som ophøier sig over mig, ellers vilde jeg skjule mig for ham;
13Него ти који си ми био то што ја сам, друг мој и знанац мој.
14men det er du, du som var min likemann, min venn og min kjenning -
14С којим ми беше радост делити тајну, и у дом Божији ходих кроз сабор народни.
15vi som levde sammen i fortrolig omgang, som vandret til Guds hus blandt den glade høitidsskare.
15Нека их уграби смрт, нека живи сиђу у пакао, јер је злочинство у стану њиховом и у њима.
16Ødeleggelse komme over dem! La dem fare levende ned i dødsriket! For ondskap hersker i deres bolig, i deres hjerte.
16Ја Бога призивам, и Господ ће ме спасти.
17Jeg vil rope til Gud, og Herren skal frelse mig.
17Вечером и јутром и у подне тужим и уздишем, и чуће глас мој;
18Aften og morgen og middag vil jeg klage og sukke, så hører han min røst.
18Учиниће, те ће душа моја бити мирна од оних који нападају на ме, јер их много имам.
19Han forløser min sjel fra striden imot mig og gir mig fred; for i mengde er de omkring mig.
19Да услиши, и укроти их Бог, који живи од века; јер се не мењају и не боје се Бога.
20Gud skal høre og svare* dem - han troner jo fra fordums tid, sela - dem som ikke vil bli anderledes, og som ikke frykter Gud. / {* d.e. straffe.}
20Дижу руке своје на оне који су с њима у миру, и раскидају своју дружбу.
21Han* legger hånd på dem som har fred med ham, han vanhelliger sin pakt. / {* SLM 55, 13. 14.}
21Уста су им мека као масло, а на срцу им је рат. Речи су им блаже од уља, али су голи мачеви.
22Hans munns ord er glatte som smør, men hans hjertes tanke er strid; hans ord er bløtere enn olje, og dog er de dragne sverd.
22Стави на Господа бреме своје, и Он ће те поткрепити. Неће дати довека праведнику да посрне.
23Kast på Herren det som tynger dig! Han skal holde dig oppe; han skal i evighet ikke la den rettferdige rokkes.
23Ти ћеш их, Боже, свалити у јаму погибли; крвопије и лукави неће саставити половине дана својих. А ја се у Тебе уздам.
24Og du, Gud, skal støte dem ned i gravens dyp; blodgjerrige og falske menn skal ikke nå det halve av sine dager; men jeg setter min lit til dig.