1Til sangmesteren; en salme av David; en sang.
1У Теби је уздање, Боже, Теби припада хвала на Сиону, и Теби се извршују завети.
2Dig, Gud, priser de i stillhet på Sion, og dig gir de det de har lovt.
2Ти слушаш молитву; к Теби долази свако тело.
3Du som hører bønner, til dig kommer alt kjød.
3Безакоња ме притискају, Ти ћеш очистити грехе наше.
4Når mine misgjerninger er blitt mig for svære, så forlater du våre overtredelser.
4Благо ономе кога изабираш и примаш, да живи у двору Твом! Наситићемо се добром дома Твог, светињом цркве Твоје.
5Salig er den du utvelger og lar komme nær, så han bor i dine forgårder; vi vil mette oss med de gode ting i ditt hus, ditt hellige tempel.
5Дивно нам одговараш по правди својој, Боже, Спаситељу наш, узданицо свих крајева земаљских, и народа преко мора далеко.
6Med forferdelige gjerninger bønnhører du oss i rettferdighet, du vår frelses Gud, du som er en tilflukt for alle jordens ender og havet langt borte.
6Који си поставио горе својом силом, опасао се јачином,
7Han gjør fjellene faste med sin kraft, omgjordet med velde.
7Који утишаваш хуку морску, хуку вала њихових и буну по народима!
8Han stiller havenes brusen, deres bølgers brusen og folkenes bulder.
8Боје се Твојих чудеса који живе на крајевима земаљским; све што се јавља јутром и вечером Ти будиш да слави Тебе.
9Og de som bor ved jordens ender, frykter for dine tegn; de steder hvor morgen og aften bryter frem, fyller du med jubel.
9Надгледаш земљу и заливаш је, обилно је обогаћаваш; поток је Божји пун воде, спремаш за њих жито, јер си тако уредио.
10Du har gjestet jorden og gitt den overflod, gjort den såre rik, Guds bekk er full av vann; du har latt dem få sitt korn, for således lager du jorden til.
10Бразде њене напајаш, равниш груде њене, кишним капљама размекшаваш је, благосиљаш је да рађа.
11Du vannet dens furer, senket dens plogland; du bløtte den med regnskurer, velsignet dens grøde.
11Ти венчаваш годину, којој добро чиниш; стопе су Твоје пуне масти.
12Du har kronet din godhets år, og dine fotspor drypper av fedme.
12Тију паше по пустињама, и хумови се опасују радошћу.
13Ødemarkens beiter drypper, og haugene omgjorder sig med jubel.
13Луке се осипају стадима, и поља се заодевају пшеницом; веселе се и певају.
14Engene er klædd med får, og dalene er dekket med korn; folk roper med fryd og synger.