1Til sangmesteren; av David; til ihukommelse.
1Боже, похитај да ме избавиш, Господе, да ми помогнеш!
2Gud, kom for å utfri mig! Herre, skynd dig å hjelpe mig!
2Нек се постиде и посраме који траже душу моју! Нек одступе натраг, и осрамоте се који ми зло желе!
3La dem som står mig efter livet, bli til skam og spott! La dem som ønsker min ulykke, vike tilbake og bli til skamme!
3Са стидом нек се врате натраг који ми говоре: Ха! Ха!
4La dem som sier: Ha, ha, vende tilbake for sin skjensels skyld!
4Нек се теше и веселе Тобом који траже Тебе, и који љубе спасење Твоје, нека једнако говоре: Велик је Бог!
5La dem fryde og glede sig i dig, alle de som søker dig, og la dem som elsker din frelse, alltid si: Høilovet være Gud!
5А ја сам ништ и убог, Боже, похитај к мени! Ти си помоћ моја и Избавитељ мој, Господе, не часи!
6For jeg er elendig og fattig; Gud, skynd dig til mig! Du er min hjelp og min frelser; Herre, dryg ikke!