1Til sangmesteren; efter "Liljer"*; et vidnesbyrd av Asaf; en salme. / {* SLM 45, 1.}
1Пастире Израиљев, чуј! Који водиш синове Јосифове као овце, који седиш на херувимима, јави се!
2Israels hyrde, vend øret til, du som fører Josef som en hjord! Du som troner over kjerubene, åpenbar dig i herlighet!
2Пред Јефремом и Венијамином и Манасијом пробуди крепост своју, и ходи да нам помогнеш.
3Vekk op ditt velde for Efra'im og Benjamin og Manasse, og kom oss til frelse!
3Боже! Поврати нас, нека засја лице Твоје да се спасемо!
4Gud, reis oss op igjen, og la ditt åsyn lyse, så vi blir frelst!
4Господе, Боже над војскама! Докле ћеш се гневити кад Те моли народ Твој?
5Herre, Gud, hærskarenes Gud hvor lenge har du latt din vrede ryke uten å ense ditt folks bønn!
5Храниш их хлебом сузним, и појиш их сузама троструком мером.
6Du har gitt dem tårebrød å ete og tårer å drikke i fullt mål.
6Учинио си да се око нас свађају суседи наши, и непријатељи се наши смеју међу собом.
7Du gjør oss til en trette for våre naboer, og våre fiender spotter med lyst.
7Боже над војскама! Поврати нас, нека засја лице Твоје да се спасемо!
8Gud, hærskarenes Gud, reis oss op igjen, og la ditt åsyn lyse, så vi blir frelst!
8Из Мисира си пренео чокот, изагнао народе, и посадио га.
9Et vintre tok du op fra Egypten, du drev hedningefolk ut og plantet det.
9Окрчио си за њ, и он пусти жиле, и заузе сву земљу.
10Du ryddet op for det, og det festet sine røtter og fylte landet.
10Горе се покрише његовим сеном, и лозе су му као кедри Божији.
11Fjell blev skjult av dets skygge, og Guds sedrer av dets grener.
11Пустио је лозе своје до мора и огранке своје до реке.
12Det strakte ut sine grener til havet og sine skudd bort imot elven.
12Зашто си му развалио ограду, да га кида ко год прође?
13Hvorfor har du revet ned dets hegn, så alle de som går forbi på veien, plukker av det?
13Горски вепар подгриза га, и пољска звер једе га.
14Svinet fra skogen gnager på det, og hvad som rører sig på marken, eter av det.
14Боже над војскама! Обрати се, погледај с неба и види, и обиђи виноград овај,
15Gud, hærskarenes Gud, vend tilbake, sku ned fra himmelen og se og ta dig av dette vintre
15Сад овај, који је посадила десница Твоја, и сина ког си укрепио себи!
16og vern om det som din høire hånd har plantet, og om den sønn du har utvalgt dig!
16Попаљен је огњем, исечен, од страшног погледа Твог пропаде.
17Det er brent med ild, det er avhugget; for ditt åsyns trusel går de under.
17Нека буде рука Твоја над човеком деснице Твоје, над сином човечијим ког си утврдио себи!
18La din hånd være over den mann som er ved din høire hånd, over den menneskesønn du har utvalgt dig,
18И нећемо одступити од Тебе, оживи нас, и име Твоје призиваћемо.
19så vil vi ikke vike fra dig! Gjør oss levende igjen, så vil vi påkalle ditt navn!
19Господе, Боже над војскама! Поврати нас, нека засја лице Твоје, да се спасемо!
20Herre, Gud, hærskarenes Gud, reis oss op igjen, la ditt åsyn lyse, så vi blir frelst!