1Kom, la oss juble for Herren, la oss rope med fryd for vår frelses klippe!
1Ходите, запевајмо Господу, покликнимо Богу, граду спасења свог!
2La oss trede frem for hans åsyn med pris, la oss juble for ham med salmer!
2Изађимо пред лице Његово с хвалом, у песмама покликнимо Му!
3For Herren er en stor Gud og en stor konge over alle guder,
3Јер је Господ велик Бог и велик Цар над свим боговима.
4han som har jordens dyp i sin hånd og fjellenes høider i eie,
4У Његовој су руци дубине земаљске, и висине горске Његове су.
5han som eier havet, for han har skapt det, og hans hender har gjort det tørre land.
5Његово је море и Он га је створио, и сухоту руке су Његове начиниле.
6Kom, la oss kaste oss ned og bøie kne, la oss knele for Herrens, vår skapers åsyn!
6Ходите, поклонимо се, припаднимо, клекнимо пред Господом, Творцем својим.
7For han er vår Gud, og vi er det folk han før, og den hjord hans hånd leder. Vilde I dog idag høre hans røst!
7Јер је Он Бог наш, и ми народ паше Његове и овце руке Његове. Сад кад бисте послушали глас Његов:
8Forherd ikke eders hjerte, likesom ved Meriba, likesom på Massadagen i ørkenen,
8"Немојте да вам одрвени срце ваше као у Мериви, као у дан кушања у пустињи,
9hvor eders fedre fristet mig! De satte mig på prøve, de som dog hadde sett min gjerning.
9Где ме кушаше оци ваши, испиташе и видеше дело моје.
10Firti år vemmedes jeg ved den slekt, og jeg sa: De er et folk med forvillet hjerte, og de kjenner ikke mine veier.
10Четрдесет година срдих се на род онај, и рекох: Ови људи тумарају срцем, и не знају путеве моје;
11Så svor jeg i min vrede: Sannelig, de skal ikke komme inn til min hvile.
11И зато се заклех у гневу свом да неће ући у мир мој."