¹Så blev himmelen og jorden med hele sin hær fullendt.

¹ Yaadin no beene da ganda da ngey jama kulu taka ka ban d'a.

²Og Gud fullendte på den syvende dag det verk som han hadde gjort, og han hvilte på den syvende dag fra all den gjerning som han hadde gjort.

² Irikoy na nga goyo kaŋ a te ban zaari iyyanta hane, a fulanzam mo nga goyo kulu kaŋ a te gaa, zaari iyyanta hane.

³Og Gud velsignet den syvende dag og helliget den; for på den hvilte han fra all sin gjerning, den som Gud gjorde da han skapte.

³ Irikoy na zaari iyyanta din albarkandi, a n'a beerandi mo, zama zaaro din ra no a fulanzam nga goyey kulu gaa, kaŋ a te da wo kaŋ a taka ka ban.

⁴Dette er himmelens og jordens historie, da de blev skapt, den tid da Gud Herren gjorde jord og himmel:

⁴ Woone yaŋ no ga ti beene nda ganda baarey, waato kaŋ i n'i taka, waato kaŋ Rabbi Irikoy na beene nda ganda te:

⁵Det var ennu ingen markens busk på jorden, og ingen markens urt var ennu vokset frem; for Gud Herren hadde ikke latt det regne på jorden, og der var intet menneske til å dyrke jorden.

⁵ Tuuri-nya si no ndunnya ra. Subu mana fatta jina, zama Rabbi Irikoy mana naŋ hari ma kaa, zama boro si no kaŋ ga laabo far.

⁶Da steg det op en damp av jorden og vannet hele jordens overflate.

⁶ Amma dullu yeeno fo no ga fun ganda ka laabo kulu tayandi.

⁷Og Gud Herren dannet mennesket av jordens muld og blåste livets ånde i hans nese; og mennesket blev til en levende sjel.

⁷ Rabbi Irikoy na alboro te da laabu, a na fundi funsu a niine funey ra. Waato din gaa no albora ciya takahari kaŋ gonda fundi.

⁸Og Gud Herren plantet en have i Eden, i Østen, og der satte han mennesket som han hadde dannet.

⁸ Woodin banda Rabbi Irikoy na kali fo tilam Eden ra wayna funay haray, a na albora kaŋ a te din daŋ a ra.

⁹Og Gud Herren lot trær av alle slag vokse op av jorden, prektige å se til og gode å ete av, og midt i haven livsens tre og treet til kunnskap om godt og ondt.

⁹ Rabbi Irikoy na tuuri-nya dumi kulu fattandi laabo ra, kaŋ gunayaŋ ga boori, kaŋ yaŋ ŋwaari ga kaan mo. Fundi tuuri-nyaŋo mo fatta Eden kalo bindo ra, da tuuri-nyaŋo kaŋ ga boro no ihanno da ilaalo game ra fayanka.

¹⁰Og det gikk en elv ut fra Eden og vannet haven; og siden delte den sig i fire strømmer.

¹⁰ Isa fo fatta Eden ra ka kalo haŋandi, woodin banda a fay kambe taaci.

¹¹Den første heter Pison; det er den som løper omkring hele landet Havila, der hvor det er gull.

¹¹ Sintinay wano maa Pison, woodin no ka Habila laabo kulu windi, naŋ kaŋ gonda wura.

¹²Og gullet i dette land er godt; der er bdellium* og onyks-stenen. / {* et slags velluktende gummi.}

¹² Laabo din wura mo, ihanno no. Noodin gonda bidila da oniks* tondi mo.

¹³Den annen elv heter Gihon; det er den som løper omkring hele landet Kus.

¹³ Isa hinkanta maa Jihon: nga no ka windi-windi Etiyopi laabo kulu ra.

¹⁴Den tredje elv heter Hiddekel; det er den som går østenfor Assur. Og den fjerde elv er Frat.

¹⁴ Isa hinzanta maa Hiddekel, nga no ga zuru Assiriya laabo se wayna funay haray. Isa taacanta maa Ufratis.

¹⁵Og Gud Herren tok mennesket og satte ham i Edens have til å dyrke og vokte den.

¹⁵ Rabbi Irikoy na bora sambu ka daŋ Eden kalo ra, a m'a far, a ma haggoy d'a mo.

¹⁶Og Gud Herren bød mennesket: Du må fritt ete av alle trær i haven;

¹⁶ Rabbi Irikoy na bora no hin sanni ka ne: «Daahir ni ga hin ka ŋwa tuuri-nyaŋey izey gaa.

¹⁷men treet til kunnskap om godt og ondt, det må du ikke ete av; for på den dag du eter av det, skal du visselig dø.

¹⁷ Amma day ihanno nda ilaalo fayankayaŋ tuuri-nyaŋo, ni ma si ŋwa a gaa, zama zaari kulu kaŋ ni ŋwa woodin gaa, daahir ni ga bu.»

¹⁸Og Gud Herren sa: Det er ikke godt at mennesket er alene; jeg vil gjøre ham en medhjelp som er hans like.

¹⁸ Rabbi Irikoy ne: «Alboro mana hagu nda nga fo goray. Ay ga te a se gaako fo kaŋ ga hagu a se.»

¹⁹Og Gud Herren hadde dannet av jorden alle dyr på marken og alle fugler under himmelen, og han ledet dem til mennesket for å se hvad han vilde kalle dem; og som mennesket kalte hver levende skapning, så skulde den hete.

¹⁹ Rabbi Irikoy jin ka ganji hamey kulu nda beene curey kulu te da laabu. A kand'ey albora do, nga ma di mate kaŋ no a g'i ce d'a. Haŋ kaŋ albora ne fundikooni kulu se mo, yaadin no a maa go.

²⁰Så gav mennesket navn til alt feet og fuglene under himmelen og alle ville dyr; men for et menneske fant han ingen medhjelp som var hans like.

²⁰ Albora na maa daŋ kwaara almaney, da beene curey, da ganji hamey kaŋ yaŋ go ganjo ra gaa. Amma hala hõ albora se i mana du gaako kaŋ ga hagu a se.

²¹Da lot Gud Herren en dyp søvn falle på mennesket, og mens han sov, tok han et av hans ribben og fylte igjen med kjøtt.

²¹ Waato din gaa no Rabbi Irikoy na jirbi tiŋo fo taŋ albora gaa, hal a jirbi. A na caraw bir'ize fo kaa albora gaa, ka ye ka nango daabu nda basi.

²²Og Gud Herren bygget av det ribben han hadde tatt av mennesket, en kvinne og ledet henne til mennesket.

²² Rabbi Irikoy na wayboro te da caraw biriyo din kaŋ a kaa albora gaa. A kand'a albora do.

²³Da sa mennesket: Dette er endelig ben av mine ben og kjøtt av mitt kjøtt; hun skal kalles manninne, for av mannen er hun tatt.

²³ Waato din no albora ne: «Sohõ woone biri no kaŋ fun ay biriyey ra, basi mo no kaŋ fun ay baso ra. I ga ne a se wayboro, zama alboro gaa no i n'a kaa.»

²⁴Derfor skal mannen forlate sin far og sin mor og bli hos sin hustru, og de skal være ett kjød.

²⁴ Woodin se no alboro ga nga baaba nda nga nya naŋ, ka naagu nga wando gaa, i ga ciya mo gaaham folloŋ.

²⁵Og de var nakne både Adam og hans hustru, men bluedes ikke.

²⁵ Albora da nga wando goro gaa-koonu, haawi mo man'i di.