1Men slangen var listigere enn alle dyr på marken som Gud Herren hadde gjort, og den sa til kvinnen: Har Gud virkelig sagt: I skal ikke ete av noget tre i haven?
1 Amma gondi waani hiila ka bisa almaney kulu kaŋ Rabbi Irikoy te. A ne waybora se: «Haba? cimi no kaŋ Irikoy ne araŋ ma si ŋwa tuuri-nya kulu gaa kaŋ go kalo ra?»
2Og kvinnen sa til slangen: Vi kan ete av frukten på trærne i haven;
2 Waybora tu ka ne a se: «Kalo tuuri-nyaŋey, i yadda iri se iri m'i ŋwa.
3men om frukten på det tre som er midt i haven, har Gud sagt: I skal ikke ete av den og ikke røre ved den, for da skal I dø.
3 Amma tuuri-nyaŋo kaŋ go kalo bindo ra izey, Irikoy ne: ‹Araŋ ma s'i ŋwa, araŋ ma s'i ham mo, zama araŋ ma si bu se.› »
4Da sa slangen til kvinnen: I skal visselig ikke dø;
4 Gondo ne waybora se: «Manti hal araŋ ga bu da cimi no bo!
5for Gud vet at på den dag I eter av det, skal eders øine åpnes, og I skal bli likesom Gud og kjenne godt og ondt.
5 Zama Irikoy bay zaari kaŋ araŋ ŋwa a gaa, araŋ moy ga feeri hal araŋ ga ciya danga Irikoy cine, ka hari hanno nda hari laalo bay.»
6Og kvinnen så at treet var godt å ete av, og at det var en lyst for øinene, og at det var et prektig tre, siden en kunde få forstand av det, og hun tok av frukten og åt; og hun gav sin mann med sig, og han åt.
6 Waato kaŋ waybora di kaŋ tuuri-nyaŋo ga kaan ŋwaari se, a gunayaŋ ga boori mo gaa, tuuri-nya kaŋ ga beejandi mo no laakal nooyaŋ se, kala waybora kaa a izey ga ka ŋwa. A no nga kurnyo mo se, kaŋ go a jarga, nga mo ŋwa.
7Da blev begges øine åpnet, og de blev var at de var nakne, og de heftet fikenblad sammen og bandt dem om livet.
7 I boro hinka moy fiti. I bay kaŋ ngey go gaa-koonu. I na jeejay* kobtoyaŋ taa care gaa, ka haw ngey cantey gaa.
8Og de hørte Gud Herren som vandret i haven, da dagen var blitt kjølig; og Adam og hans hustru skjulte sig for Gud Herrens åsyn mellem trærne i haven.
8 Kal i maa Rabbi Irikoy jinde kaŋ goono ga windi kalo ra wiciri kambu haray. Adamu nda nga wando tugu Irikoy se kalo tuuri-nyaŋey ra.
9Da kalte Gud Herren på Adam og sa til ham: Hvor er du?
9 Amma Rabbi Irikoy na Adamu ce ka ne a se: «Man no ni go?»
10Og han svarte: Jeg hørte dig i haven; da blev jeg redd, fordi jeg var naken, og jeg skulte mig.
10 Albora tu a se ka ne: «Ay maa ni jinda no kalo ra. Ay mo humburu, zama ay go gaa-koonu, woodin se no ay tugu.»
11Da sa han: Hvem har sagt dig at du er naken? Har du ett av det tre som jeg forbød dig å ete av?
11 Rabbi Irikoy mo ne a se: «May ka ci ni se ka ne koonu no ni go? Ngo, manti tuuri-nyaŋo kaŋ ay ne ni ma si ŋwa gaa no ni ŋwa?»
12Og Adam sa: Kvinnen som du gav mig til å være hos mig, hun gav mig av treet, og jeg åt.
12 Albora ne: «Waybora kaŋ ni daŋ a ma goro ay banda, nga no k'ay no tuuri-nyaŋo gaa, ay mo ŋwa.»
13Da sa Gud Herren til kvinnen: Hvad er det du har gjort! Og kvinnen sa: Slangen dåret mig, og jeg åt.
13 Rabbi Irikoy ne waybora se: «Ifo no ni te wo?» Waybora mo ne: «Gondo no k'ay darandi, ay mo ŋwa.»
14Da sa Gud Herren til slangen: Fordi du gjorde dette, så skal du være forbannet blandt alt feet og blandt alle de ville dyr. På din buk skal du krype, og støv skal du ete alle ditt livs dager.
14 Rabbi Irikoy ne gondo se: «Za kaŋ ni na woone te, ay na ni laali kwaara almaney da ganji hamey kulu game ra. Ni gunda boŋ no ni ga dira. Kusa no ni ga ŋwa mo, kala ni fundo me.
15Og jeg vil sette fiendskap mellem dig og kvinnen og mellem din ætt og hennes ætt; den skal knuse ditt hode, men du skal knuse dens hæl.
15 Ay ga ibaretaray daŋ mo nin da waybora game ra, ni hayyaŋo d'a hayyaŋo game ra. A ga ni boŋo tutubu, ni mo g'a maray ce kondo gaa.»
16Til kvinnen sa han: Jeg vil gjøre din møie stor i ditt svangerskap; med smerte skal du føde dine barn, og til din mann skal din attrå stå, og han skal råde over dig.
16 A ne waybora mo se: «Ay ga ni taabandi nda ni te gunde, hay-zaŋay ra no ni ga hay. Ni miila kulu mo ga ye ni kurnyo kambe ra, a ga ni may mo.»
17Og til Adam sa han: Fordi du lød din hustru og åt av det tre som jeg forbød dig å ete av, så skal jorden være forbannet for din skyld! Med møie skal du nære dig av den alle ditt livs dager.
17 A ne Adamu mo se: «Zama ni na ni wande sanni ta, hala ni ŋwa tuuri-nyaŋo gaa kaŋ ay na ni no hin sanni ka ne: ‹Ni ma si ŋwa a gaa,› A se no i ga laabo laali ni sabbay se. Kala nda ni taabi, gaa no ni ga du ka ŋwaari kaa a ra, ni fundo muudu.
18Torner og tistler skal den bære dig, og du skal ete urtene på marken.
18 A ga karji nda yo-karjiyaŋ hay ni se. Saajo kobtey mo, ni g'i ŋwa.
19I ditt ansikts sved skal du ete ditt brød, inntil du vender tilbake til jorden, for av den er du tatt; for støv er du, og til støv skal du vende tilbake.
19 Kala nda ni sungay, gaa no ni ga ŋwaari ŋwa, hala hano kaŋ hane ni ga ye ka furo laabo ra, nango kaŋ ay na ni kaa. Zama ni ya laabu no. Ni ga ye ka furo laabo ra mo koyne.»
20Og Adam kalte sin hustru Eva, fordi hun er alle levendes mor.
20 Adamu na nga wando maa daŋ Hawa, zama nga no ga ti boro kulu nya.
21Og Gud Herren gjorde kjortler av skinn til Adam og hans hustru og klædde dem med.
21 Rabbi Irikoy te Adamu nda nga wando se kuuru bankaarayyaŋ, k'i daabu.
22Og Gud Herren sa: Se, mennesket er blitt som en av oss til å kjenne godt og ondt; bare han nu ikke rekker ut sin hånd og tar også av livsens tre og eter og lever til evig tid!
22 Rabbi Irikoy ne mo: «Guna, albora te danga iri ra afo cine kaŋ a ga ihanno da ilaalo bay. Sohõ binde, a ma si nga kambe salle ka kaa fundi tuuri-nyaŋo gaa, ka ŋwa ka funa hal abada.»
23Så viste Gud Herren ham ut av Edens have og satte ham til å dyrke jorden, som han var tatt av.
23 Woodin sabbay se no Rabbi Irikoy n'a gaaray a ma fun Eden kalo ra, a ma koy ka laabo far, haya kaŋ gaa i n'a kaa.
24Og han drev mennesket ut, og foran Edens have satte han kjerubene med det luende sverd som vendte sig hit og dit, for å vokte veien til livsens tre.
24 Yaadin no a na Adamu gaaray d'a ka ciiti malaykayaŋ* daŋ Eden kalo se wayna funay haray. I gonda takubayaŋ kaŋ ga ciray danga danji, i ga nyaale mo. I ga faara kuray kulu ka fundi tuuri-nyaŋo fonda kosaray.