1Og Gud velsignet Noah og hans sønner, og sa til dem: Vær fruktbare og bli mange og opfyll jorden!
1 Irikoy na Nuhu nda nga izey albarkandi ka ne i se: «Araŋ ma ize boobo hay. Araŋ ma baa ka tonton, ka ndunnya toonandi.
2Og frykt og redsel for eder skal være over alle dyr på jorden og over alle fugler under himmelen, over alt det som rører sig på jorden, og over alle fiskene i havet; i eders hånd er de gitt.
2 Araŋ humburkuma d'araŋ joota ga ndunnya ganji hamey kulu di, da beene curey kulu mo da hay kulu kaŋ ga nyooti ndunnya boŋ, da teeku ra ham kulu. Ay n'i daŋ araŋ kambe ra.
3Alt det som rører sig og lever, skal I ha til føde; likesom jeg gav eder de grønne urter, gir jeg eder alt dette.
3 Hay kulu kaŋ ga ganda biri, kaŋ gonda fundi mo ga ciya araŋ se ŋwaari. Ay na ikulu no araŋ se, mate kaŋ cine ay jin ka kobto kulu no araŋ se.
4Men kjøtt med dets sjel i, det er dets blod, skal I ikke ete.
4 Kala day, ham da nga fundo, kaŋ ga ti a kuro, woodin wo araŋ ma s'a ŋwa.
5Men for eders eget blod vil jeg kreve hevn; av hvert dyr vil jeg kreve hevn for det, og av mennesket, av enhvers bror, vil jeg kreve hevn for menneskets liv.
5 Daahir, ay g'araŋ fundey kuro ceeci araŋ do, ay g'a ceeci alman kulu do, da boro kulu do mo. Boro kulu nya-ize kambe ra mo no ay ga boro kuri ceeci.
6Den som utøser menneskets blod, ved mennesket skal hans blod utøses; for i Guds billede skapte han* mennesket. / {* Gud.}
6 Boro kulu kaŋ na boro kuri mun, boro kambe do no i g'a kuro mun, zama Irikoy himando ra no a na boro te.
7Og vær I fruktbare og bli mange, vrimle på jorden og bli mange på den!
7 Araŋ mo, kal araŋ ma ize boobo hay. Araŋ ma tonton, araŋ ma daaru ndunnya ra ka hay ka baa a ra.»
8Og Gud sa til Noah og til hans sønner, som var med ham:
8 Irikoy salaŋ Nuhu nda nga izey kaŋ go a banda se ka ne:
9Nu vil jeg oprette min pakt med eder og med eders efterkommere,
9 «A go, ay bumbo, ay g'ay alkawlo tabbatandi araŋ d'araŋ banda se,
10og med alt levende som er hos eder, både fugler og fe og alle de ville dyr som er hos eder, alt som gikk ut av arken, alt som lever på jorden.
10 da fundikooney kulu kaŋ go araŋ banda se, ngey: curey da kwaara almaney da ganji hamey kulu kaŋ go ndunnya ra araŋ banda, danga wo kulu kaŋ ga fatta hiyo ra, ndunnya fundikooney kulu.
11Jeg opretter min pakt med eder, og aldri mere skal alt kjød utryddes ved vannflom, og aldri mere skal der komme en vannflom som ødelegger jorden.
11 Ay g'ay alkawlo tabbatandi araŋ se, kaŋ ay si ye ka fundi kulu tuusu nda tunfaana haro. Tunfaana si ye ka te kaŋ ga ndunnya halaci mo koyne.»
12Og Gud sa: Dette er tegnet på den pakt som jeg gjør mellem mig og eder og alt levende som er hos eder, til evige tider:
12 Irikoy ne mo: «Alkawlo kaŋ ay ga sambu in d'araŋ game ra, da in da fundikooney kulu kaŋ go araŋ banda mo game ra hala zamaney kaŋ sinda me, a seeda neeya:
13Min bue setter jeg i skyen, og den skal være et tegn på pakten mellem mig og jorden.
13 Ay n'ay sajeera daŋ beene buru ra. A ga ciya in da ndunnya game ra alkawlo seeda.
14Og når jeg fører skyer over jorden, og buen sees i skyen,
14 A ga ciya mo, saaya kaŋ ay ga kande beene hirriyaŋ ndunnya boŋ, boro ga di sajeera hirriyaŋo ra.
15da vil jeg komme i hu den pakt som er mellem mig og eder og alt levende av alt kjød, og vannet skal aldri mere bli en flom som ødelegger alt kjød.
15 Ay mo ga fongu ay alkawlo kaŋ go in d'araŋ da baafuna basikoy kulu mo game ra. Hari si ye ka te tunfaana ka fundi kulu halaci koyne.
16Og buen skal stå i skyen, og jeg vil se på den og komme i hu den evige pakt mellem Gud og alt levende av alt kjød som er på jorden.
16 Sajeera ga goro hirriyaŋo ra. Ay g'a guna mo hal ay ma fongu alkawlo kaŋ ga duumi kaŋ go Irikoy da baafuna basikoy kulu game ra ndunnya boŋ.»
17Og Gud sa til Noah: Dette er tegnet på den pakt jeg har oprettet mellem mig og alt kjød som er på jorden.
17 Irikoy ne Nuhu se: «Woodin no ga ti alkawlo kaŋ ay tabbatandi din se seeda, in da fundi kulu kaŋ go ndunnya boŋ game ra.»
18Noahs sønner, som gikk ut av arken, var Sem, Kam og Jafet; og Kam var far til Kana'an.
18 Nuhu izey binde kaŋ yaŋ fun hiyo ra ga ti Sem da Ham da Zafetu. Ham no ga ti Kanaana baaba.
19Disse tre var Noahs sønner, og fra dem bredte menneskene sig ut over hele jorden.
19 Boro hinza din no ga ti Nuhu izey. Borey din banda no say-say ndunnya kulu ra.
20Og Noah var jorddyrker, og han var den første som plantet en vingård.
20 Nuhu sintin ka far, hala mo a na reyzin* kali fo tilam.
21Og han drakk av vinen og blev drukken, og han klædde sig naken inne i sitt telt.
21 A haŋ duvaŋo* gaa, kal a bugu. A go nga kuuru fuwo ra gaa-koonu.
22Og da Kam, Kana'ans far, så sin far ligge naken, fortalte han det til begge sine brødre, som var utenfor.
22 Kala Ham, Kanaana baabo, di nga baaba koonu. A ci nga nya-ize hinka kaŋ yaŋ go taray se.
23Da tok Sem og Jafet et klæde og la det på sine skuldrer og gikk baklengs inn og dekket over sin fars blusel; og de vendte sine øine bort, så de ikke så sin fars blusel.
23 Kala Sem da Zafetu na kunta fo sambu ka dake ngey boro hinka jasey gaa, i soobay ka dira banda-banda. I na ngey baabo gaa-koono daabu. I moy go ga banda guna hal i mana di ngey baabo gaa-koono.
24Da så Noah våknet av sitt rus, fikk han vite hvad hans yngste sønn hadde gjort imot ham.
24 Nuhu mo, waato kaŋ a mo hay, duvaŋo* kaŋ a haŋ din n'a taŋ, a bay mo haŋ kaŋ no nga koda te nga se,
25Da sa han: Forbannet være Kana'an! trælers træl skal han være for sine brødre.
25 kal a ne: «Kanaana ga ciya laalante. bannyey bannya no a ga ciya nga nya-izey se.»
26Så sa han: Lovet være Herren, Sems Gud, og Kana'an være deres træl!
26 A ne koyne: «I ma Rabbi Irikoy, Sem wano, sifa. Kanaana ma ciya Sem se bannya.
27Gud gjøre det vidt for Jafet, han skal bo i Sems telter, og Kana'an være deres træl!
27 Irikoy ma Zafetu yulwandi, a ma goro Sem kuuru fuwey ra. Kanaana ma ciya a se bannya.»
28Efter vannflommen levde Noah ennu tre hundre og femti år.
28 Tunfaana haro banda Nuhu goro jiiri zangu hinza nda waygu.
29Og alle Noahs dager blev ni hundre og femti år; så døde han.
29 Nuhu jirbey kulu mo, jiiri zangu yagga nda waygu no, gaa no a bu.