1Er ikke et menneskes liv på jorden en krigstjeneste, og hans dager som en dagarbeiders dager?
1 Boro sinda tamtaray alwaati no ndunnya? A jirbey mo, Manti i ga hima sufuray goy-izey jirbey cine bo?
2Lik en træl som higer efter skygge, og lik en dagarbeider som venter på sin lønn,
2 Sanda bannya kaŋ ga yalla-yalla nda tuuri bi, Wala mo goy-ize kaŋ goono ga laakal dake nga banando gaa.
3således har jeg fått i eie måneder fulle av nød, og møiefulle netter er falt i min lodd.
3 Yaadin cine no ay mo, I naŋ ay ma handu yaamoyaŋ ŋwa, Jirbiyaŋ kaŋ sinda fulanzamay no i waadu ay se.
4Når jeg legger mig, da sier jeg: Når skal jeg stå op? Og lang blir aftenen, og jeg blir trett av å kaste mig hit og dit inntil morgenlysningen.
4 D'ay kani, ay ga ne: ‹Waati fo no ay ga tun, Waati fo no cino ga bisa?› Hala mo ma bo ay goono ga tangam nda bimbilkoyaŋey.
5Mitt kjøtt er klædd med makk og med skorper som av jord; min hud skrukner og brister.
5 Nooney da laabu gudey n'ay gaahamo daabu. Ay kuuro bagu-bagu, ka hari fumbo kaa taray,
6Mine dager farer hurtigere avsted enn en veverskyttel, og de svinner bort uten håp.
6 Ay jirbey waasu nda baa cakay gombo candiyaŋ, I go ga ban, beeje si no.
7Kom i hu at mitt liv er et pust! Aldri mere skal mitt øie se noget godt.
7 Ma fongu kaŋ ay fundo wo funsar no, Ay moy si ye ka di gomni koyne.
8Den som nu ser mig, skal ikke mere få øie på mig; når dine øine søker efter mig, er jeg ikke mere.
8 Boro kaŋ goono ga di ay, A mwa si ye k'ay guna koyne. Ni goono g'ay guna no, ay ga daray,
9En sky blir borte og farer avsted; således er det med den som farer ned til dødsriket - han stiger ikke op derfra,
9 Sanda mate kaŋ cine beene hirriyaŋ ga say ka daray. Yaadin cine mo no boro kaŋ ga zumbu ka koy Alaahara, A koy si ye ka kaa koyne.
10han vender ikke mere tilbake til sitt hus, og hans sted kjenner ham ikke lenger.
10 A si ye ka kaa nga windi koyne, A nangoray zeena mo si ye k'a bay koyne.
11Så vil da heller ikke jeg legge bånd på min munn; jeg vil tale i min ånds trengsel, jeg vil klage i min sjels bitre smerte.
11 Woodin sabbay se no ay si ye k'ay meyo gaay, Ay ga salaŋ no nda fundi doori. Ay biya forto ra no ay ga soobay ka salaŋ.
12Er jeg et hav eller et havuhyre, siden du setter vakt over mig?
12 Ay wo teeku no, wala? Wala ay ya teeku ham beeri no, Kaŋ ni na batuko daŋ ay se?
13Når jeg sier: Min seng skal trøste mig, mitt leie skal hjelpe mig å bære min sorg,
13 D'ay ne: ‹Ay dima g'ay kunfa, Ay daarijo mo g'ay dooro dogonandi ay se,›
14da skremmer du mig med drømmer og forferder mig med syner.
14 Kala ni m'ay gartandi nda hindiriyaŋ, Ni g'ay humburandi nda bangayyaŋ.
15Derfor foretrekker min sjel å kveles - heller døden enn disse avmagrede ben!
15 Hal ay fundo ga ne dambe day i m'ay koote, Dambe ya bu, a ga bisa ay go biriyey wo ra.
16Jeg er kjed av dette; jeg lever ikke evindelig; la mig være, for mine dager er et pust.
16 Ay g'ay fundo fanta. Ay si funa hal abada. Kala ni ma fay d'ay, Zama ay jirbey ga hima funsar candiyaŋ folloŋ.
17Hvad er et menneske, at du gir så meget akt på ham og retter dine tanker på ham,
17 Ifo ga ti boro, sanku fa ni m'a beerandi, Wala ni ma ni laakal dake a gaa mo?
18at du opsøker ham hver morgen og prøver ham hvert øieblikk?
18 Ifo se no ni g'a kunfa susubay kulu? Ni g'a neesi alwaati kulu?
19Hvor lenge skal det vare før du vender dine øine bort fra mig? Vil du ikke slippe mig til jeg får svelget mitt spytt?
19 Ni si fay d'ay gunayaŋ hal abada bo? Ni s'ay muray mo hal ay ma du k'ay yolla gon?
20Har jeg syndet, hvad ondt gjorde jeg da mot dig, du menneskevokter? Hvorfor har du gjort mig til skive for dig, så jeg er mig selv til byrde?
20 Ya nin, borey haggoykwa, Baa ay na zunubi te, ifo no ay sara ni gaa? Ifo se no ni n'ay ciya gooyaŋ hari ni do, Hal ay ciya jaraw ay boŋ se?
21Og hvorfor tilgir du ikke min brøde og forlater mig min misgjerning? For nu må jeg legge mig i støvet; når du søker mig, er jeg ikke mere.
21 Ifo se no ni man'ay taaley yaafa, Ni man'ay laala mo ganandi? Zama doŋ sohõ ay ga kani bulungo ra. Ni g'ay ceeci nda himma, amma ay si bara.»