1Engang talte Mirjam og Aron ille om Moses for den etiopiske kvinnes skyld som han hadde tatt til hustru; for han hadde ektet en etiopisk kvinne.
1 Maryama go ga Musa ciinay Haruna se, Etiyopi waybora kaŋ Musa hiiji sabbay se (zama Musa wando ya Etiyopi boro no.)
2Og de sa: Er det bare Moses Herren har talt med, har han ikke talt med oss og? Og Herren hørte det.
2 I ne: «Musa hinne do no Rabbi salaŋ, wala? Manti a salaŋ iri mo do?» Rabbi maa woodin mo.
3Men Moses var en meget saktmodig mann, mere enn alle mennesker på jorden.
3 (Amma bora din, Musa wo, lalabuko no gumo ka bisa boro kulu kaŋ go ndunnya fando boŋ.)
4Og med ett sa Herren til Moses og til Aron og til Mirjam: Gå ut, alle tre, til sammenkomstens telt! Og de gikk ut alle tre.
4 Kala sahãadin, Rabbi salaŋ Musa nda Haruna nda Maryama se ka ne: «Araŋ boro hinza ma fatta ka kaa kubayyaŋ hukumo do.» I boro hinza binde fatta.
5Da kom Herren ned i en skystøtte og stod i inngangen til teltet, og han kalte på Aron og Mirjam, og de gikk ut begge to.
5 Rabbi mo zumbu buru yuuma ra ka kay hukumo meyo jarga ka Haruna nda Maryama ce nga do. Kaŋ i maan a do,
6Og han sa: Hør nu hvad jeg har å si eder: Er det en profet som I, så gir jeg, Herren, mig til kjenne for ham i syner og taler med ham i drømmer.
6 Rabbi ne: «Wa maa ay sanney. Da annabi* fo go araŋ game ra, ay no ga ti Rabbi, ay g'ay boŋ cabe a se bangayyaŋ ra. Ay ga salaŋ a se mo hindiri ra.
7Men så er det ikke med min tjener Moses; han er tro i hele mitt hus.
7 Amma ay tamo Musa wo, manti yaadin no a go, za kaŋ naanaykoy no ay windo kulu ra.
8Munn til munn taler jeg med ham, klart og ikke i gåter, og han skuer Herrens skikkelse. Hvorledes kunde I da våge å tale ille om Moses, min tjener?
8 Ay ga salaŋ a se no me-da-me sanda taray kwaaray, manti nda kubay sanni bo. A ga di Rabbi alhaalo mo. Ifo se no araŋ mana humburu ay tamo Musa ciinayyaŋ?»
9Og Herrens vrede optendtes mot dem, og han gikk bort.
9 Kala Rabbi dukur i se gumo. A dira mo.
10Og da skyen vek bort fra teltet, se, da var Mirjam spedalsk, hvit som sne; og da Aron vendte sig mot Mirjam, så han at hun var spedalsk.
10 Buru yuuma mo fun hukumo boŋ. A go mo, Maryama te jiray. A kwaaray pal-pal, danga neezu* cine. Haruna bare ka Maryama guna, a di kaŋ a ciya jiraykooni.
11Da sa Aron til Moses: Hør mig, herre! La oss ikke lide for en synd vi har gjort i vår dårskap!
11 Haruna ne Musa se: «Masiiba neeya, ay jine bora! Ay ga ni ŋwaaray, i ma si iri taalo dake iri boŋ, zama iri na saamotaray te, iri na zunubi te mo.
12La henne ikke være som et dødt foster, hvis kjøtt er halvt fortært når det kommer ut av morsliv!
12 Ay ga ni ŋwaaray, a ma si ciya danga buuko, kaŋ fatta nya gunde ra da basi kaŋ jara fumbu!»
13Da ropte Moses til Herren og sa: Akk Gud, helbred henne!
13 Kala Musa hẽ Rabbi gaa ka ne: «Irikoy, ay ga ni ŋwaaray, m'a no baani!»
14Og Herren sa til Moses: Om hennes far hadde spyttet henne i ansiktet, skulde hun da ikke sitte med skammen i syv dager? La henne holdes innestengt utenfor leiren i syv dager, så kan hun komme tilbake igjen.
14 Amma Rabbi ne Musa se: «D'a baabo tufa a moyduma gaa hinne, manti haawi g'a di kala jirbi iyye? I m'a kaa gata banda jirbi iyye fo. Woodin banda i m'a ta a ma furo koyne.»
15Og Mirjam blev holdt innestengt utenfor leiren i syv dager; og folket brøt ikke op før Mirjam var kommet tilbake igjen.
15 I na Maryama daabu mo gata banda kala jirbi iyye. Jama mo mana dira kala waato kaŋ i kande Maryama a ma furo koyne.
16Derefter brøt folket op fra Haserot og leiret sig i ørkenen Paran.
16 Woodin banda no jama tun Hazerot ka koy zumbu Paran ganjo ra.