¹Hvorfor, Herre, står du langt borte? Hvorfor skjuler du ditt åsyn i trengsels tider?

¹ Ya Rabbi, ifo se no ni go ga kay nangu mooro? Ifo se mo no ni go ga tugu taabi alwaati ra?

²Ved den ugudeliges overmot engstes de elendige; de fanges i de onde råd han har uttenkt.

² Laalakoyey boŋbeera ra i ga taabante ce kondo ŋwa da waasi. Naŋ i m'i di i me-hawyaŋo kaŋ i saaware din ra.

³For den ugudelige roser sin sjels lyst, og den rovgjerrige sier Herren farvel, håner ham.

³ Zama laalakoy ga niine jare no nga bina ra bina biniya boŋ, Boro kaŋ ga canse sifa no, kaŋ ga donda Rabbi mo.

⁴Den ugudelige sier i sitt overmot: Han hjemsøker ikke. Det er ingen Gud, det er alle hans tanker.

⁴ Boro laalo, nga niine jareyaŋo ra, A ga ne nga si Irikoy ceeci. A fonguyaŋ kulu si kala noodin, a ma ne way: «Irikoy si no.»

⁵Hans veier lykkes til enhver tid; langt borte fra ham i det høie er dine dommer; av alle sine motstandere blåser han.

⁵ A muraadey go ga feeri waati kulu. Ni ciitey mooru a se beene hal a si du k'i fonnay. A yanjekaarey kulu, a ga me nyatte i gaa no.

⁶Han sier i sitt hjerte: Jeg skal ikke rokkes, fra slekt til slekt skal jeg ikke stedes i ulykke.

⁶ A ga ne nga bina ra: «I si hin k'ay zinji me! Kal a ma koy hala zamaney kulu gaa, taabi si du ay.»

⁷Hans munn er full av forbannelse og av svik og vold; under hans tunge er ulykke og ondskap.

⁷ A meyo to da laaliyaŋ da gulinci da kankami. Zamba nda laala go a deena boŋ.

⁸Han ligger i bakhold ved gårdene, på lønnlige steder myrder han den uskyldige, hans øine speider efter den ulykkelige.

⁸ Kwaara kambey ra gumyaŋ nangey ra no a ga nga goray te, Tuguyaŋ nangu ra a ga borey kaŋ yaŋ sinda taali wi, A goono ga mo cale daŋ ka gazantey guna.

⁹Han lurer på lønnlig sted, lik løven i sitt skjul; han lurer for å gripe den elendige; han griper den elendige idet han drar ham inn i sitt garn.

⁹ A go ga lamba tuguyaŋ do sanda muusu beeri go nga guuso ra, A goono ga gum zama nga ma taabante di se, A ga taabante di waati kaŋ a n'a zorti nga asuuta ra.

¹⁰Han bøier sig, dukker sig ned, og for hans sterke klør faller de elendige.

¹⁰ A gungum, a taŋ ka gum, a ce camsey ga gazantey zeeri.

¹¹Han sier i sitt hjerte: Gud har glemt det, han har skjult sitt åsyn, han ser det aldri.

¹¹ Nga bine ra a ga ne: «Irikoy dinya, A na nga moyduma tugu, a si di hal abada.»

¹²Reis dig, Herre! Gud, opløft din hånd, glem ikke de elendige!

¹² Ya Rabbi, ma tun. Ya Irikoy, ma ni kamba sambu. Ma si dinya taabantey gaa.

¹³Hvorfor skal den ugudelige forakte Gud og si i sitt hjerte: Du hjemsøker ikke?

¹³ Ifo se no laalakoy ga donda Irikoy, Hala nga bina ra a ga ne: «Ni s'ay hã d'a.»?

¹⁴Du har sett det; for du skuer nød og sorg for å legge dem i din hånd; til dig overgir den elendige sin sak, du er den farløses hjelper.

¹⁴ _Ya Rabbi|_, ni di, Zama ni go ga laakal da zamba nda taabi, Zama ni m'i bana da ni kamba. Ni do no gazante ga nga boŋ talfi. Nin no ga ti alatuumey gaako.

¹⁵Sønderbryt den ugudeliges arm, og hjemsøk den ondes ugudelighet, så du ikke mere finner den!

¹⁵ Ni ma laalakoyey kambey ceeri. Boro laalo mo, ni m'a laala fisi ka kaa taray hala hay kulu ma si cindi.

¹⁶Herren er konge evindelig og alltid, hedningene blir utryddet av hans land!

¹⁶ Rabbi wo Koy no hal abada abadin. Dumi cindey halaci a laabo ra.

¹⁷De saktmodiges begjæring hører du, Herre! Du styrker deres hjerte, du vender ditt øre til

¹⁷ Ya Rabbi, ni maa taabantey muraadey se. Ni g'i biney gaabandi, Ni ga ni hanga jeeri mo hala ni ma maa.

¹⁸for å dømme i den farløses og undertryktes sak. Ikke skal mennesket, som er av jorden, lenger vedbli å volde redsel.

¹⁸ Ni ma du ka alatuumey da borey kaŋ yaŋ di kankami mo alhakko kaa taray i se. Zama boro kaŋ ga ti ndunnya wo wane, A ma si ye ka humburandi.