1Til sangmesteren; av David. Til Herren tar jeg min tilflukt; hvorledes kan I da si til min sjel: Fly til eders fjell som en fugl?
1 Doonkoy jine bora se. Dawda wane no. Rabbi do no ay ga tugu. Mate se no araŋ ga ne ay fundo se: «Zuru ka koy ni tondi beero do sanda curayze cine»?
2For se, de ugudelige spenner buen, de legger sin pil på strengen for å skyte i mørket på de opriktige av hjertet.
2 Zama guna, laalakoyey na biraw naan, I na ngey hangawey daŋ biraw korfey gaa, Zama ngey ma bine ra adilante hay kubay ra.
3Når grunnvollene nedbrytes, hvad makter da den rettferdige?
3 Hala day dabey bagu, Ifo no adilante ga te?
4Herren er i sitt hellige tempel, Herrens trone er i himmelen, hans øine skuer, hans blikk prøver menneskenes barn.
4 Rabbi go nga fu hanna ra. Rabbi wo, a karga go beena ra. A moy goono ga Adam-izey guna, A mo-ka-mi yaŋey goono g'i neesi.
5Herren prøver den rettferdige; men den ugudelige og den som elsker vold, hater hans sjel.
5 Rabbi ga adilante gosi, Amma a bina ga konna laalakoy da toonye baako.
6Han lar snarer regne ned over de ugudelige; ild og svovel og glødende vind er deres begers del.
6 A ga hirrimiyaŋ gusam laalakoyey boŋ. Danji da sufar* da haw kaŋ ga koroŋ, Woodin yaŋ no ga ti i haŋ-gaaso baa.
7For Herren er rettferdig, elsker rettferdighet; på den opriktige ser hans åsyn.
7 Zama Rabbi ya adilitaraykoy no, A ga ba adilitaray goy mo. Bine daahirantekoy ga di a moyduma.